Man høster det man sår
blir det sagt og jeg forstår
Er jeg sur, får jeg igjen
Eder, galle og litt skjenn
Men det lille under skjer
hvis jeg smiler litt og ler
For som oftest får jeg ja
og et svar som gjør meg glad
(Ann Heidrun skår)
Kategori: Gjester -la meg presentere
Alvorsprat
Dette diktet er skrevet av Jan Kidøy som stadig vekk treffer meg med sine dikt og tekster. Med hans tillatelse er han representert som gjest på denne siden.
Når du er i einerom
og tek den alvorspraten
med deg sjølv
som du stadig har utsett,
så ikkje prøv å være ærleg.
Lyg litt for deg sjølv,
skryt litt av kor godt du har det,
kor nøgd du er med livet.
Vær litt raus, ta litt godt i!
Tenk deg at du skriv på Facebook,
eller at du skriv eit julebrev.
Prøv å male fram glansbildet,
den du eigenleg er,
den som er deg, om berre …
Stryk «om berre»!
No er det deg sjølv du snakkar med,
denne praten kjem ikkje vidare.
Men det gjer så godt
å lufta tankane sine
og å forsikre seg om
at livet er godt.
Bak fasaden
5 ord som sier mye
Jeg liker korte dikt. Her om dagen hørte jeg 5 ord som er et dikt som sier mye på liten plass. jeg vet ikke hvem som har skrevet det og finner det ikke på Google
Hun elsket en annen, faen
(ukjent)
Sorg
(Hentet fra heftet «De små ord» av poeten Sindre Bakken
Du hvisker farvel til din kjære,
Det siste på denne jord.
Du lovet «på tro og ære»
med et eneste hellig ord.
Dagene gikk og ble mange,
Tiden ble full av år.
Nå toner avskjedens sange,
og hjertet er sviende sår
Så går du akte bak båren,
Til orgelets avskjedssang.
med øyet sløret av tåren,
til klokkens vemodige klang.
Når tre skuffer muld har kuttet
båndet du engang bandt
Men i hjertet ringen er sluttet
I minnenes skrin som du fant.
Ordet
(Hentet fra heftet «De små ord» med dikt av poeten Sindre Bakken):
Ett ord er ett ord, det farer forbi,
fang det og putt det i øret!
Så lærer du noe om hva du skal si,
Og kanskje om hva du bør gjøre.
Avstand
(Et dikt fra heftet «de små ord» av Sindre Bakken)
Avstand- visst er det avstand fra meg til,deg.
Et hav, ett fjel, ett land.
Men tanken flyr over, forkorter den vei,
som den- og bare den kan.
Nærhet- visst er det nærhet mellom meg og deg.
Våre tanker, vårt sinn, vårt hjerte.
Ett gryende håp på vår vandrings vei,
lindrer dog avstandens smerte.
Hytta vår
(Et dikt fra heftet «de små ord» av Sindre Bakken)
Ved barndommens skog vi bygde vårt hus
Lagd av den hardvokste legg
Herfra vi hører dens evige sus,
og dens fred skal bo bak vår vegg
Hit skal vi søke- til fred og ro,
til skogens sus skal vi lytte.
Det er intet slott vårt lille bo,
det er kun en ringe hytte.
Vedkommen da-alle som treder her inn!
Her er just ikke så flott.
Men- har du bygget med hjerte og sinn,
så er det likevel et slott.
Klokka
Dette diktet er hentet fra heftet «de små ord» som inneholder en rekke perler av noen dikt. Poeten er Tryslingen Sindre Bakken. Hans dikt fortjener et større publikum, men det er ikke Sindre sin stil å påkalle oppmerksomhet rundt egne dikt, og derfor er jeg glad for at jeg kanskje kan bidra til at flere kan glede seg over noen av hans mange kloke og stillferdige dikt.
Klokka
Stille – så det knapt høres-
Hakker den tia sund.
Tar den til seg- gir den fra seg-
Vi kaller det er sekund.
Du trudde det var tare
Dette diktet er skrevet av en av mine favorittpoeter Jan Kidøy. Han skriver mye bra og dette er et dikt jeg virkelig liker
Du trudde det var tare
Du trudde det var tare?
Desse brune, glatte stammane
som står og ruggar i djupet,
og som stormen ruskar opp
og legg i haugar langs strendene?
Nei, dette er er dei tunge tankane,
dei uberande børene
og dei knuste draumane.
Slikt folk hiver frå seg
på si vandring att og fram.
Dei vonar havet skal sluke dei,
så dei aldri ser dei meir.
Dei trur dei kan bli kvitt dei,
men dei kan aldri døy.
Dei veks seg store i djupet
slik dei gjorde i deg.
No velt dei opp med bårene
og ser etter deg.
Dei veit at du alltid
vender attende til havet
for å sjå til gravene.
Så ligg dei der i haugar
saman med alt anna tungt.
Dei ligg der som dødningar
og lurer på deg, klar til å slyngja
sine glatte armar kring føtene dine
og ta deg attende i si makt …