Fra boken «Alle de fredager som kom og gikk …»

VELKOMMEN TIL ATLE SINE FREDAGSDIKT

Veldig hyggelig å ha deg på besøk på denne siden. Du vil trolig ikke lese side opp og side ned, men kanskje søke mot bestemte temaer til bruk i en tale, som en liten hilsen eller til refleksjon eller trøst i ulike situasjoner i livet. Som du ser i venstre marg har jeg grovsortert i ulike kategorier, og nederst til venstre på siden kan du søke på tema. Noen av diktene har en tilhørende lydfil der jeg eller andre har lest inn diktet for å gi deg et bilde av rytmen i diktet.
Noen av diktene er hentet fra mine bøker. Flere av disse er endret noe i et forsøk på forbedre dem

Håper du finner noen dikt som gir deg refleksjon eller inspirasjon og som du kanskje også kan bruke til en passende anledning.

Kommenter gjerne diktene om du vil. Jeg tåler både ris og ros 🙂 Under diktene kan du velge å få opp kommentarfeltet

Atle

Seilas

Seilbåten, spør sin kjære venn Vind
Hvor skal vi to seile i dag?
Vind trekker pusten dypt inn
Et skikkelig og realt, magadrag

I dag sier ,Vind, skal jeg blåse hardt
Lage skumtopper hvite, og bølger som fjell
Skal du seile med meg, må du tåle fart
Holde hodet kaldt, ha tro på deg selv …

Men Vind, har du peilet ut retning?
Vi skal sydover denne gang, sa Vind
Hvor lang jeg kan blåse, blir rent gjetning
Du får rådføre deg, med kapteinen din

Seilene fylles, av kraftig vind
Naturkrefter, i skjønn forening
Balsam, både for kropp og sinn
Ute på havet, ser man livets mening

Seilasen ble frisk og lang den dagen
Vannet, himmelen, alt var blått
Ga seg ikke, før de nådde Skagen
Takk for følget sa Vind, god natt, sov godt

Mulighetens vindu sto på gløtt

Jeg så nok noe, de andre ikke så
De snudde seg ikke, det gjorde jeg
Var det smilet, eller dine øyne blå
Burde våget, tatt risiko,, sagt hei …

Jeg så at du så meg, et usikkert smil
Så en sårhet, i dine vakre øyne
Min selvtillit, den lakk som en sil
Vi synet, men jeg torde ikke høyne

Gikk forbi hverandre, en mor og en far
Foreldre til barnet som aldri ble født
Et korte øyeblikk , var alt det var
Mulighetens vindu, sto på gløtt

Barnet som ikke ble født, het Christoffer
Eller Christine, om det var en jente
For egen usikkerhet, ble jeg et offer
Våget ikke, valgte heller å vente

Ventet og ventet, på et vindu på gløtt
Tenkte stadig på deg, dine øyne, ditt smil
Men årene gikk, og troen gikk trøtt
Gikk ensom for alltid, sikkert ti tusen mil

En sommerforelskelse

Jeg vet du kommer snart, min kjære
Pulsen øker ved tanken på deg
Blir kortpustet, kjenner begjæret
Uimotståelig er du, og forelsket er jeg

Jeg kler av meg, jeg gjør alltid det
Tiden er inne, bare må ha deg
Jeg hengir meg, lar alt bare skje
Du er lunefull, som meg

To nyforelskede, yre og spent
Slik kjærlighet med oss gjør
Hvert eneste år, er vi to like tent
Sommer, la oss elske, som aldri før

Hun banket på døren til livet mitt

Hun banket på døren til livet mitt
Jeg valgte å ikke lukke opp
Skuffelsen satt i meg, slik var det blitt
For mange tårer, var grått

Hun banket på døren, en gang til
Jeg tok på meg maska, åpnet på gløtt
Avvisende, «hva er det du vil»
Tross avvisning, smilte hun søtt

Hvor lenge skal du synes synd på deg selv?
Et direkte spørsmål som krevde et svar
Jeg tenkte meg om, både lenge og vel
Hva svarer man, når man svar ikke har?

Hun ville meg vel, hun var ikke frekk
Det så jeg i hennes smil
Prøvde kraftløst, å jage henne vekk
Hun utfordret meg, med sin stil

Over år har jeg badet, i selvmedlidenhet
Ubehagelig, men likevel trygt
Dere som har vært der, dere vet …
Men å fortsette å bade, kan ende stygt …

Døren til endring, åpnes innenifra
Nøkkelen, må på innsiden stå …
Åpner seg ikke, ved å røske og dra
Ble åpnet på gløtt, da du banket på …

En farlig fyr

Snek seg inn, i hjemmet vårt
Først en litt beskjeden kar
Illusjon som varte kort
Finger før han hånden tar …

Planen slu, intelligent
Målrettet, klar strategi
Slikt er effektivt, som kjent
Vet hva resultat ville bli

Splid, hans navn – en farlig fyr
Vet når tiden hans er moden
Klar når mulighet seg byr
Slike folk, de kjenner koden

Roter til i andres hage
Ugress tar seg fort til rette
Kjærlighet, den vil han jage

Resultat: Par som vil trette

Andre siden av et gjerdet
Gresset grønt, kjærlighet gror
Kanskje der en skulle være?
Eller helst, noe vi tror?

Splid, er slu han følger etter
Finner seg nytt sted å bo
Sniker inn, på kalde netter
Sår sitt frø, og lar det gro …

Livet fra fortauskafe

Med solen i ansikt, på fortauskafe
Ser jeg dem haste forbi
Blir aldri lei, jeg kan se og se
De stresser, jeg, har fri

Fjes på fjes, travle, opptatt
Hvem er de, hvor skal de, hva vil de
Ulike liv, ulikt oppdratt
Tenk hva de skjuler, alt de ikke vil si

Hva drømte de om, hvor ble drømmene av
Hva tenker de på, akkurat nå
Jeg betrakter dem, dette menneskehav
Dette stresset, selvvalgt, eller noe de må

Kjenner solen varme, vil bli borte om litt
En sky vil snart skygge, den er på vei
En dame ser på meg, smiler blidt
Kanskje gjør hun seg noen tanker om meg

Jeg smiler tilbake, men borte er hun
Slik er det på fortauskafe
Kort øyeblikk, borte i neste sekund
Men nye fjes kommer, for dem som vil se …

Jeg fant, jeg fant

Espen Askeladd, var litt av en skrue
Fikk prinsessen, og halve kongeriket
Ung var han også, sikkert under tjue
Snodig kar, ikke mange slike

Han fant og fant, ustanselig
Mens Per og Pål, gikk på smell etter smell
For Espen Askeladd, var ingenting vanskelig
Han våget å prøve, og ble kronet med hell

Det Askeladden fant, og fant, og fant
Var ubrukelige ting, som hans brødre, ville kaste
Slik er det jo gjerne her i livet, ikke sant?
Vi overser gull, når vi fort frem, skal haste

Levde lykkelig alle sine dager, ble det sagt
Espen, og hans vakre prinsesse
Eventyr, slutter jo gjerne litt opplagt
Et behagelig rikt liv, hvor han slapp, å stresse

Men Per og Pål, hvordan gikk det med dem
Hvor gikk ferden, for disse gutta
Ut i verden, eller dro de rett og slett hjem?
Hvordan var det historien deres slutta

Jeg velger å tro, at det endte godt
Ble normale ekteskap, på dem
Ikke arrangert, slik Espen hadde fått …
Men vanlig, normale, og lykkelige hjem …

Du rykker stadig framover …

Det er for tiden stor pågang, vennligst vent
Du rykker stadig fremover i køen
Irritasjonen vokser, lunta er tent
Vil pælme hele kundesenteret, på sjøen

Trykk 1 for fakturaspørsmål, eller vent på svar
Tast kundenummer – 12 siffer – Nå
I bakgrunnen den eneste låta de har
Jeg skal plages, noe de lar meg forstå

Vi vil snart kunne hjelpe dem, si hva det gjelder
Jeg vil klage på en forbanna regning
Ikke har jeg bestilt noe av dere heller
Takk, vi har registrert ny-teg-ning

Du rykker stadig fremover i køen, vennligst vent
Jeg klikker snart, jeg lover
Hele kroppen dirrer, jeg er helspent
TA TELEFONEN FOR FAEN, sitter dere og sover

En halvtime senere kommer melding
«Kundesenteret er nå stengt»
Hat, forbannelse, jeg går ned for telling
Kjenner at noe inni meg blir sprengt …

Skulle ha sagt …

Så gikk du ut av tiden
Så altfor tidlig, og altfor brått
Tenker – kanskje jeg ser deg siden
Når jeg, min tilmålte tid, har fått

Da står du der kanskje, med åpne armer
Gir meg, verdens lengste klem
En tanke som trøster, en tanke som varmer
Unnskyld, skal jeg si, for at jeg ofte var slem

Jeg var slem, jeg vet det, jeg er lei meg
Du, av alle, som fortjente det minst
Du, som satt grenser, sa viktige nei
Min vrede, var din «gevinst»

Jeg såret deg, men du sto i det
Du visste, jeg senere ville forstå
Du skjønte at jeg, med tiden ville se
At du gikk opp spor, jeg senere, skulle gå