Hei Bitteliten

På tirsdag kom du brått inn i vårt liv. Kitty blir verdens beste mormor og jeg blir er en viktig del av teamet. Inntil du får et navn skal jeg kalle deg bitteliten. I går kom du hjem fra sykehuset og vi gleder oss til å bli kjent med deg. Velkommen til verden.

Hei Bitteliten

Hei livet, sa du og tittet frem
Nesten 4 kilo og halvmeteren høy
I går tok du med deg mamma hjem
Utfordringer blir det, men mest gøy

Tenk alt du skal lære i årene som kommer
Slekter skal følge slekters gang
Gleder oss til å dele din første sommer
Og du Bitteliten, skal sitte trygt på vårt fang

Vi skal lese og synge, tulle og le
Dele mange hyggelige stunder
Så mye du skal oppleve, så mye som skal skje
Du vil lykkes og bomme — noen strafferunder …

Livet vil overraske, på godt og ondt
Slik er det både for liten og stor
Men med oss på laget, blir det ikke så vondt
Går som regel bra, for oss som håper og tror …

Natti natti

(Der det står XX fyller du inn mamma,pappa, onkel, tante etc)

Natti natti, sove nå
Du er trett min lille venn
Snart vil natten sige på
Hvor tar drømmene deg hen

Kanskje svever du der oppe
På et magisk drømmeteppe
På en fjelltopp, kanskje stoppe
Spise maten i din skreppe

Over fjell og fjord flyr du
Stjernene som viser vei
Klokken tikker, fem, seks, sju
Snart skal XX vekke deg

Pusten tung, nå skal du hvile
Sove, sove trygt i natt
I din drøm, jeg ser deg smile
Sove godt min lille skatt

Slekt og slikt

Slekter skal følge slekters gang
Stafettpinnen mellom generasjoner
Som en vakker og uendelig sang
Hvor alle i familien, er forskjellige toner

De gamle var unge, og de unge blir gamle
Vi lager alle stien, som de etter oss skal gå
Støtter hverandre, for å unngå å ramle
En tid for å gi, en tid for å få

Familiebånd, binder oss sammen
Som et kunstverk, vi sammen har malt
Vi er motivet , familien er rammen
«Samhold» heter bildet, er jeg blitt fortalt

Slekter skal følge slekters gang
Noen humper på veien betyr ingenting
Nye vers skal komponeres, til slektens sang
For slekten skal videre, ikke gå i ring

Vi er ledd i lenken, som gir slekten kraft
I medgang og motgang skal vi sammen stå
Samhold, for hva er en spade uten sitt skaft
Bærebjelke for generasjoner, som vil komme og gå

Snart slipper du hånden min

Snart slipper du hånden min

Ordene har ikke samme effekt lenger

De er brukt opp, du har gått lei

Det er ikke orden du ikke trenger

Mer det, at de kommer fra meg

Kraften i formanende ord forsvinner

Du blokkerer, vet hva jeg skal si

Repetisjon, påminner og påminner

Jeg eier deg ikke, du skal settes fri

Må slippe taket, så godt jeg kan

Det er ditt liv, min erfaring er ikke din

På egne ben, snart en voksen mann

Jeg vet, du må slippe hånden min …

Gruff

Så skjer det igjen, atter en gang
Singel, ikke jeg som slo opp
Du var forelsket, satt på mitt fang
Som aldri fikk nok av min kropp

Gruet deg, det var lett å se
Samlet mot, sa det, uventet, brått
Burde jeg sett  at det ville skje?
Gråt begge to, nå har du gått

Ferien vår, må jeg nå avbestille
Fortelle familie og venner — igjen
Fornedrelsen, du som ikke ville …
Mistet min kjære, men også en venn

Fortelles at lykken venter der fremme
Men orker jeg å igjen bli brent
Ut på «sjekkern « vil helst være hjemme
Men nødvendig for å treffe noen, bli kjent

Må ned noen kilo, før blikk og vurdering
Være cool, morsom, spennende, intelligent
By på seg selv, si morsomme ting
Tilbake til start, en følelse som er kjent …

Gi ikke opp

Hun våget å lene seg fremover, men falt
Våget å tro han ville ta henne i mot
Flammen i henne sluknet, det ble kaldt
Alt i hodet ble til kaos og rot

Trodde det hennes tur,  endelig?
Men nei, ikke denne gang heller
Så tom, som det er mulig å bli
Forsvant ned, i den dypeste kjeller

«Våg – tro på kjærligheten», sa alle
Hun gjorde det, og ble nok en gang brent …
Hvem orker å reise seg, når en vet en vil falle
Drømmen, igjen lagt på vent

Denne gang, ville  ikke sårene gro
Mørke tanker kom stadig på besøk
Ribbet for håp og fremtidstro
Noe tynnslitt, som denne gangen røk …

Skulle gå år i fortvilelse og mørke
Mange ville hjelpe, men hun ga dem ikke lov
Tårene var grått, tårekanalene hadde tørke
Isolerte seg, gikk i dvale, alt i henne  sov

Det sies  – bak skyer er himmelen  blå
Etter uvær, kommer dager med sol
Det er i motgang, en må fortsette å gå
Svaret er ikke i rep eller pistol …

Tiden fungerer som et viskelær,
Selv om arrene ikke forsvinner
Regnværsdager blir til bedre vær
Alt kan brukes til noe, selv dårlige minner …

Prinsen kom, men kke på en hvit hest
Ikke så pen som eventyrene forteller om
En stø, solid kar, lik folk flest
Som henne, såret og ensom

To barn ble født, det ble giftering
Erfaring ble til styrke i livets redskapssekk
Historien forteller oss en viktig ting
Gi ikke opp, når alt er svart som blekk

Finnes du?

Trodde jeg omsider var på trygg grunn
Håpet vinden hadde løyet, at båten ville bære
Da brått falt jeg ned, til ny ukjent bunn
Burde visst bedre, at jeg aldri kan lære

Stolte på deg, vendte andre kinnet til
Blåøyd sier mange, og med rette
For meg var det kjærlighet, for deg et spill
Tenk å tro jeg alene, ditt begjær kunne mette

Jeg var en av mange, og det er mange av deg
Burde ha skjønt, men dessverre var jeg blind
Du ble stadig fristet, sa aldri nei
Ute av syn, var jeg ute av sinn

Skal jeg våge å reise meg, prøve igjen
Finnes der noen som vil elske lille meg
Og hvis du finnes, hvor finnes du hen
Du min kjære, du som ikke går lei?

Jan-Petter og jeg

Vi sees i kveld, jeg elsker deg
Siste jeg hørte av stemmen din
Dårlig tid, du løp over en vei
Vi skulle gifte oss, du skulle bli min

Du så deg nok ikke for, denne dagen
En tabbe, din aller siste …
Bussen traff, du landet på magen
Et hav av blomster ble lagt ved din kiste

Vi sees i kveld sa du, du lovet meg det
Fra lykke til katastrofe, på et sekund
Gjennom tårer, kan jeg ingen framtid se
Men jeg kan ikke gi opp av en viktig grunn

Du ble født uten far, noen måneder etter
Det var lett å se hvem du lignet på
Vet du ønsket å kalle han Jan-Petter
Din siste vilje, skulle du selvfølgelig få …

Vi tenner et lys for deg, Jan-Petter og jeg
På din dødsdag gråter vi sammen vi to
Det siste du sa, «jeg elsker deg»
Jeg rakk ikke å svare før du for alltid dro …

En kveld i Domkirken

Vi er invitert til Barratt Due sin festkveld i Oslo Domkirke. Min fantastiske lille niese Rikke, skal opptre. En litt usikker førsteklassing skal på scenen, men likevel er hun et år tryggere enn for et år siden.
Takk og gratulerer til min venn Harald Hjort som er daglig leder i Barratt Due. Han og hans proffe team team gjør en slik førjulskveld til et minne for livet.

En kveld i Domkirken

Spenningen er til å ta og føle på
Glitrende barneøyne, hjerter som banker
Alt de har trent på, vil de huske det nå?
Stolthet og glede, men også frykt-tanker

Kirken, fylt med familie og venner
Så mye kjærlighet på ett sted
Barn som holder hverandres hender
En liten gutt må tisse, og blir båret ned

Musikkglede, talent, publikum synger med
Deilig er jorden, og slekter skal følge slekters gang
Minner som lagres i hjertet et sted
En kveld full av kjærlighet, instrumenter og sang