Livet går videre

Jeg går på nåler, det er slik det er
Ditt humør er labilt, som alltid
Du lager fem høns, av en enkel fjær
Uforutsigbar, du ypper til strid

Elsket deg en gang, jeg gjorde det
Men flammen sluknet, litt etter litt
Hun jeg falt for, ble vanskelig å se
Båndet vi knøt, ble for tynnslitt

Vi gikk hver vår vei, slik mange gjør
Vi trengte en ny start, begge to
Ingen av oss, var den vi var før
Vi kjempet lenge, for det gjør man jo

Vi falt men reiste oss, fant lykken på ny
Litt lærer man jo, når man påføres sår
Livet er slett ingen rosa sky
Blitt klokere, med årene som går

Brått

Brått, var du der, brått var du vekk
Brått, smilte du, brått gråt du
Brått, kjente jeg din milde pust
Brått, var du iskald mot meg

Brått, Inviterte du meg med ut i solen
Brått, ga du ikke lyd fra deg
Brått var alt grått, brått var alt vått
Brått skuffet du meg, uten å si unnskyld

Brått, ja alt er så brått med deg
Brått, og uventet, men du fascinerer meg
Brått, ble jeg forelsket i deg
Brått forlot du meg, og jeg møtte høsten

Avstand

(Et dikt fra heftet «de små ord» av Sindre Bakken)

Avstand- visst er det avstand fra meg til,deg.
Et hav, ett fjel, ett land.
Men tanken flyr over, forkorter den vei,
som den- og bare den kan.

Nærhet- visst er det nærhet mellom meg og deg.
Våre tanker, vårt sinn, vårt hjerte.
Ett gryende håp på vår vandrings vei,
lindrer dog avstandens smerte.

Min første kjærlighet

Hva gjør man, når det bare finnes ėn?
Og denne ene ikke elsker deg
Trillende latter, ufattelig pen
Men du ser aldri, i retning av meg

Innser, jeg må leve et liv alene
Vil ikke lete, etter en dårlig kopi
Jeg svartmaler, vil du kanskje mene
Lett for deg å si …

Vandrer i kjærlighetens ørken, uten vann
I en luftspeiling, vil du smile til meg
Jeg kommer nærmere, ser en annen mann
Han holder deg kjærlig, inntil seg

Tårer renner, fra en utømmelig kilde
Det får du aldri vite, for du bryr deg ikke
Vil ikke leve uten deg, kjære Vilde
Mitt hjerte — en klokke, som har sluttet å tikke

Ta det ikke så tungt, sier min mor
Det vet ikke du, du er ikke 15 år
Jeg har vært, svarer hun – før jeg ble stor
Jeg rister oppgitt på hodet, og går

Hva vet vel en mamma, om kjærlighet og slikt
Hun har så mange trøstende ord, på lager
Du kommer nok over det, sier hun – på sikt
Hva vet vel hun, som var ung i gamle dager

Forelskelse

Forelskelse er en forunderlig sak
Som en fyrstikk som tenner en flamme
Intens først, for så å bli svak
Mister kraften i livets A4 ramme

Denne opprømtheten, hvor blir den av
Er den flyktig til stede, som en fjær?
Som på skalaen synker fra høy til lav
Må vi innse, det er slik livet er?

Er usikkerhet,forelskelsens magi?
Dette utrygge, som spenner vår bue?
Tro og håp, på hva dette kan bli
Men som hverdagens gråfarge vil true

Er forelskelse en fase som bare tidlig har sin plass
Som etter hvert må vike og bli realitetsorientert?
Som raskt mister fargen, og blir blass
Finnes et svar, er det noen som vet?

Finnes en fyrstikk som fortsetter å brenne
Som trumfer hverdag og A4 rammen
Slike tanker er utopiske, kan hende
Eller kanskje nødvendig, for å holde sammen?

Kjærlighetens venteværelse

Jeg ventet på kjærligheten
Ventet på at den skulle banke på min dør
Ventet på at det var «min tur»
Ventet på skjebnen og et «ment to be»
Ventet på den rette
Ventet på hva livet skulle gi
Ventet, ventet og ventet

Jeg burde banket på dører
Jeg burde «solgt lodd» – ikke kjøpt
Jeg burde rukket opp hånden, vært synlig
Jeg burde smilt, ikke ventet på andres …
Jeg burde våget mer, tålt noen avvisninger
Jeg burde vært den rette ikke ventet på den
Jeg burde burde, men fra burde til skal …

Livet går videre

Gå videre i livet, slipp taket
Fortiden, kan ikke bli ditt alter
Du måles ikke, på hva du forsaket
Din tid er dyrkbar, og du dens forvalter

Det vi hadde, mister ikke verdi
Det var kjærlighet, oss to, den gang
Men livet er faser, og vår er forbi
Livet er musikk, lag en ny sang

Jeg gikk ut av tiden, det var sorg
Men gråt ikke bort bort tiden, ved min grav
Slipp deg fri, finn ny lykke, på livets torg
Der er flere fisk, i livets hav

Jeg elsker deg, det vet du min kjære
Du ville ønsket det samme for meg
Minnene vil du ta vare på, og ære
Finn lykken, gå videre, jeg elsker deg

Kjærlighet kommer ofte brått

Dette personlige diktet er til Alba sin navnedag i september. Flere av poengene krever at en kjenner til historien

Kjærlighet kan komme brått på
Som en vind uten forvarsel
Bak skyene er himmelen alltid blå
Godt å vite, når mor plutselig er på barsel

Usikkerhet, frykt, ukjent grunn
Så mange tanker, som flyr gjennom hodet
Men der kom lille Alba, velskapt og sund
Og med henne kom alt det gode

Dette lille vakre søte vidunder
Som ser på deg, og skjenker deg et lite smil
Som nok gir Mamma noen søvnløse stunder
Men slikt trekker aldri kjærlighet i tvil

Hun skal vokse opp, med all støtte hun trenger
Her er mange i dag, som vil bidra til det
Det blir humper i veien, men da strekker vi oss lenger
For din lykke Alba er vår lykke, det vil du se

I dag har du fått et fantastisk navn
Et navn som skal følge deg til evig tid
Og vi som er her, er din trygge havn
Selv når du urimelig kanskje, ypper til strid

Vi skal ikke leve livet ditt for deg
Du vil med tiden, gjøre de fleste valg selv
Men vi skal bidra til å rydde vei
Og på den ønsket vi deg alle, lykke og hell

Stå ikke i veien

Stå ikke i veien for meg, vær så snill
Gi meg tilstrekkelig rom til å puste
Sett ikke vår kjærlighet på spill
Frihetsberøves jeg, vil alt ruste

Jeg svømmer ikke med håndjern på
Fotlenker, vil drukne meg
Bruk ikke din pensel til å male meg grå
Jeg er meg, du er deg

Vi skal gå sammen, hånd i hånd
Jeg skal elske, beskytte, forsvare deg
Men bind meg aldri, med usynlige bånd
Da glipper taket, og vi går hver vår vei

Jeg må puste, jeg trenger armslag
Jeg er ingen hund i bånd, du kan oppdra
Vi to har potensiale, kan bli et drømmelag
Men da må vi være rause, gi og ta …

Hei Bitteliten

På tirsdag kom du brått inn i vårt liv. Kitty blir verdens beste mormor og jeg blir er en viktig del av teamet. Inntil du får et navn skal jeg kalle deg bitteliten. I går kom du hjem fra sykehuset og vi gleder oss til å bli kjent med deg. Velkommen til verden.

Hei Bitteliten

Hei livet, sa du og tittet frem
Nesten 4 kilo og halvmeteren høy
I går tok du med deg mamma hjem
Utfordringer blir det, men mest gøy

Tenk alt du skal lære i årene som kommer
Slekter skal følge slekters gang
Gleder oss til å dele din første sommer
Og du Bitteliten, skal sitte trygt på vårt fang

Vi skal lese og synge, tulle og le
Dele mange hyggelige stunder
Så mye du skal oppleve, så mye som skal skje
Du vil lykkes og bomme — noen strafferunder …

Livet vil overraske, på godt og ondt
Slik er det både for liten og stor
Men med oss på laget, blir det ikke så vondt
Går som regel bra, for oss som håper og tror …