Jeg er som jeg er

Jeg er som jeg er, min egen herre
Det sies jeg bare blir verre og verre
Mer egenrådig, hvert år som går
En sær fyr, som du sikkert forstår

Skal ha det på min spesielle måte
Hvordan jeg ble slik, er meg en gåte
Vet ikke hvordan jeg ble som jeg er
En ensom ulv, kom ikke for nær

Jeg har forsøkt, slik dating på nett
Spennende ja, men ble fort mett
Finner ikke, «frøken helt perfekt»
Må være sømmelig, men også litt frekt

Vil ikke ha, andres rot i min stue
Tro ikke jeg er — en tøffel du kan kue
Bestemme selv – hva, hvor, når, alt jeg vil
Min frihet er hellig, settes aldri i spill

I mitt hus er èn nok, og det er meg
Litt sta og egen, men slik er jeg
Så der sitter jeg, hver bidige kveld
Med fjernkontrollen, helt for meg selv …

Ytringsfrihet

Hundretusenvis av små ufarlige ord, som kan brukes til alt
Som overfladisk konversasjon på bussen, eller over gjerdet til naboen
Små ord, som danser rundt kaffemaskinen på jobben
Viktige nok der og da, før de forsvinner og glemmes
Eller – kanskje er det noen som tar noen av dem med seg
Lagrer dem for en liten stund, eller kanskje for alltid – hvem vet?

Små ord som hver for seg kan være vakre og gi mening
Men bare sammen kan de skape kraft — voldsom kraft
Kraft, som utfordrer de som bør utfordres
Små ufarlige ord, som i sin kombinasjon blir en trussel for noen
Så farlige at de må stoppes, og kilden knebles
En kilde som ofte nekter å knebles, og derfor brått blir borte

Ordene blir ikke borte, de plukkes opp og sprer seg
De danser i gatene, flyr med vinden og reiser på nett
Kraften i ordene forsterkes i takt med jakten på dem
De inspirerer andre ord som samler seg i nye setninger
Ord, som formidles av modige mennesker som er redde
Redde for sitt eget liv, redde for sine nærmeste
Men aller mest redd for at ytringsfriheten skal dø
Og derfor vinner motet over redselen

Ytringsfrihet er et kraftfullt ord
Satt sammen av to mindre, men viktige ord
Et ord med mektige fiender
Fiender, som bokstavelig talt vil gå over lik, for å stoppe det
Mange ordsoldater vil falle i ytringsfrihetens tjeneste
De vil for alltid æres for å ha kjempet for alle oss andre
De vil vinne til slutt, men kanskje ikke i sin egen levetid …

Så uendelig stille

Det var morgen, og den første snøen hadde lagt seg
Alle lydene utenfor var dempet av det hvite teppet
Jeg lå i sengen og lyttet etter lyden av deg
Men jeg hørte ingen, for det var ingen lyder
Du var så stille som det er mulig å være
Så stille, så en skulle tro du ikke pustet
Så stille at jeg ble redd og vekket deg
Men du lot deg ikke vekke

Tores jul

Han gleder seg ikke, ingen grunn til det
Kontrastene i jula, blir for synlige og store
Når andre feirer jul, får han ikke være med
Slik har det lenge vært, for han Tore

Kan ikke klandre andre, hans egen skyld
Fylla eksponerte, et uregjerlig sinne
Familien hans fikk nok — en evig verkebyll.
Forsvant for han, de åra han satt inne

Man høster som man sår, og ligger som man reder
Må alle stå til ansvar, for de valgene vi tar
På julaften og romjul, går han aldri noen steder
Selv om mange tilbud finnes, for de som ingen har

Han lager mat og steller seg, men sitter for seg selv
Slik er det, og slik vil det kanskje alltid bli
Penger har han lite av, det meste går til gjeld
Gaver får han ikke, og ingen han kan gi

Dager kommer, dager går, nok en jul er her
Tore kunne gitt opp, for motbakken er bratt
Fra vindu ser han lysene, fra andres juletrær
Han sovner full av akevitt, før julekveld blir natt

Penger og makt

Penger kan være et kraftfullt våpen
For makt er til salgs, det vet alle
Men så er det denne berømmelige dråpen
Som renner over, og får makt til å falle

Når makt blir til grådighet, og blinder
Da stinker penger, og legger igjen spor
Da er ikke penger, lenger en vinner
Og maktpersonen ikke lenger så stor

Da vinner til slutt, etikk og moral
For de står støtt, på egne ben
Maktpersonen blir forbannet og gal
Slik går det med samvittighet, som ikke er ren

Et liv

Ser du meg, et lite kart
Modnes, skal snart bli et bær
Kart, er som du vet litt hardt
Men snart, blir jeg bløt og svær

Du kan plukke meg, min venn
Tenker du — så fin jeg er?
Jeg skal ingen steder hen
Trives godt i lyngen her

Vil bli spist, det vil vi bær
Råtne, vil vi ei på rot
En gang tro du ganske nær
Varsom, med din tunge fot

Plukk meg, legg meg i ditt spann
Jeg blir gjerne med deg hjem
Vokser meg så stor jeg kan
Roper: SE MEG — byr meg frem

Tiden går, blir høst og kaldt
Fryser, tørker inn, blir stiv
Var så pen, men har forfalt
Endte trist, mitt blåbærliv

Egen lykkes smed

Noe av det jeg jobber med er coaching. Det er svært effektivt når det blir gjort på riktig vis, men jeg er ydmyk i forhold til å ikke å servere lettvinte prosesser til mennesker som står i alvorlige livskriser. Det er lett å provoseres av det jeg liker å kalle «krampepositivitet» og overfladisk empati. Ukens fredagsdikt er refleksjoner på dette.

Egen lykkes smed

Ser du livet passere, utenfor din dør?
Ser du solen skinne på andre, men ikke deg?
Ser du andres kjærlighet, og hva den gjør?
Tenker du — hvorfor dem og ikke meg?

Venter du bak døren, som ingen banker på?
Skulle du så gjerne vært, i alle andres sted?
Vet du så godt, hva du egentlig må?
Sliter du, med å være din egen lykkes smed?

Du vet at døren må åpnes innenfra
Du erkjenner at ansvaret er ditt
Livet serveres ikke, men er noe du må ta
Du innser — uten endring, er svaret gitt

Mangel på mestring, en klo av frykt og skam
Noe uforklarlig, som holder deg tilbake
Fornuften vet svaret, men vinner ikke fram
Andre forsyner seg, du får knapt smake

«Sin egen lykkes smed» sies det at man er
Men er alle gitt en mulighet til å smi?
Er det helst en floskel, slik ord ofte er?
Kan vi virkelig bli, den vi vil bli?

Er det grunnleggende mangel på respekt?
Det å pådytte andre sin egen positivitet
Er det mangel på empati, nesten frekt?
Hvem er vi med svarene, som så mye vet …

Med hvilken rett

En coachkollega fortalte meg at hun ønsket å jobbe med sine fordommer mot utenlandske tiggere. Avsløringer rundt organisert kriminalitet i miljøet gjorde at hun skar alle over en kam, og hun likte ikke sine egne holdninger. Dette er ikke en oppfordring til å gi penger til tiggere, men en refleksjon som jeg selv trenger.

Med hvilken rett?

Jeg dømmer, med hvilken rett?
Hva vet vel jeg, hvordan havnet hun der?
Bakteppet jeg hverken har opplevd eller sett
Vet ikke hvem du, bak ditt ytre er

Min holdning er nedlatende, ser alltid vekk
Er vi ikke like mye verdt, hun og jeg?
En møkkete tigger, og attpåtil frekk
Demonstrativt ser jeg en annen vei

En stusselige tiggerkopp, nesten tom
Mynter fra meg, har hun aldri fått
Uten empati, har jeg avsagt min dom
Fantepakk, svindler som stjeler rått

Hjem til familie, mitt trygge hjem
Tiggeren glemmes, igjen som før
Hennes bedende blikk, når ikke frem
Men hva vet vel jeg, om denne kvinnens bør?

Takk for maten tale og dikt om livet

Dette diktet passer i en sammenheng hvor du skal holde en tale. Innled med bestemors historie og fortell at et element fra den vil hentes opp i diktet som kommer etterpå.

Jeg vil lese et dikt om livet …..




Jeg vil lese et dikt om livet
Det vil ta sin tid, vil advare om det
For livet, er ikke et pust i sivet 
Ikke fort gjort,  og unna, på 1-2-3


Livet er ikke av de letteste ting
Prøve, feile, erfare, lære
Hva vil komme rundt neste sving
Medgang, motgang, ja – hva kan det være


Livet er kjærlighet, hengivenhet
Ikke gi, for å få
Ikke alle som opplever den, jeg vet
Men den som gjør, vil forstå


Livet er makt, status, og penger
Vi måler vår verdi, i noe tydelig, konkret
For noen, det viktigste, kanskje alt de trenger
Om det er nok, er det bare de som vet


Livet er spenning, uvisshet
Sette trygghet i potten, kjenne man lever …
Det farlige ukjente,eller noe farlig konkret
Fallhøyden størst når man svever …


Livet er sorg, tung når den kommer
Men nødvendig, for å skape livets spenn
Som forskjellen, mellom vinter og sommer
Uten kontraster, hva blir da igjen ….


Livet er latter, humor fest
Som champagne som åpnes, bobler, bruser
i livet er vi, invitert som gjest
La gleden få slippe til, åpn alle sluser


Livet er rutiner, det faste, trygge
En base, et slags fundament
En kan  ikke inni fremtiden rygge
Men likevel bevare, litt av det som er kjent


Livet er omsorg, noen som trenger deg 
Slik du har trengt noen, og senere vil trenge …
For livet er ulike fasers vei
Og hver fase, varer ikke så lenge ….


Livet er frustrasjon, som gnager
Alle tenker på seg, bare jeg som tenker på meg …
Noen dager, er verre enn andre dager
Da er livet som sirup, så seig så seig


Livet er også forfengelighet
Tenk all tiden, vi står foran speil
Betrakter vår egen elendighet
Legger merke til alt, som er feil


Livet er engasjement, politikk
Verdivalg, valg av side
Retorikk for å vinne billige stikk
En arena, om en prinsippene vil ride


Livet er ikke en dans på roser
En dans på stilken kanskje, der tornene er
Putt problemene dine i poser
Heng den på gjerdestolpen , eller behold dem og lær …


Livet er god drikke
glass som skåler i solnedgang
Som skaper det slørete blikket
som holder deg gående, natten lang


Livet er å skåle med sine venner
Venner, som gjør livet verdt å leve
De utvalgte, beste, blant alle man kjenner
Snart skal vi glassene våre heve


Livet er mat, og mat er livet
Gourmetmat, ja slik som i kveld
Den flotte vertinnen, jeg lar meg henrive
Til vertskapet, vi står i gjeld


Takk for maten, takk for livet, 
men, ikke takk for oss …
Så mye ugjort, i dette sivet
Alene er vi dråper, sammen – en foss


Men mine venner, nok prat fra meg
Strupene må leskes, de verker nå
Hjelp glassets innhold å finne vei
La oss skåle for Vertskapet, opp og stå …