Brøkdel av et sekund

Hun lever sa jeg, men løy
Maktet ikke å si noe annet
Fastklemt i bilen, blodig tøy
Livets urettferdighet, så forbannet

Moren, på båre, i sykebilen
Lever hun, spurte hun
Vi skled over, i den motgående filen
Så brått, en brøkdel av et sekund

Hun lever vel?, hun er bare tre år
Jeg nikket, sa ja, klarte ikke si nei
En tragedie, knapt noen forstår
Den mørkeste kveld, en såpeglatt vei

Hun lever, la meg få se henne
Ikke nå sa jeg, senere, alt skal gå bra
Panikken nærmet seg, kunne jeg kjenne
Hun var medtatt, og godtok det jeg sa

Gikk tilbake til bilen min
Et vrak, ikke lenger en bil
Psykisk skadet, men fysisk fin
Frontlys imot, i min fil …

Sykehusprest, måtte dødsbudskap gi
Hvordan formidle en, slik beskjed
Valg av ord, hva kan en si?
Fortelle, at datteren bare ble tre …

Ikke min feil, jeg vet, men likevel …
Hver natt, vekkes av mareritt
Uskadd sier de, et ufattelig «hell»
De ser ikke innsiden, av hodet mitt …