Brevet som lå på bordet
Forklaringen, sannhetens øyeblikk
Svaret på det du gjorde
Hvorfor det gikk som det gikk
Hentet, lagt i en pose
Et sjokk, visste ingenting
Piller – overdose …
Rev av forlovelsesring
Kastet ringen ut i hagen
Raseriet traff meg brått
Kaster opp klumpen i magen
Burde jeg mer forstått?
Brevet – kun noen få ord:
«Unnskyld – jeg elsker deg –
Men nå forlater jeg denne jord,
fant ingen annen utvei»
Etterlot flere spørsmål enn svar
HVA – var hemmeligheten din
Hvem var det du egentlig var?
Du som lovet, å være min
Lammet, men klarte å reise meg
En blanding av sorg og sinne
Jeg valgte, og klarte, å tilgi deg
Vil bevare de gode år, i minnet
Besøker graven, kanskje du ser meg
Sier høyt til meg selv, «jeg har tilgitt deg»
Selv om du valgte den håpløse vei
Så tror jeg deg på, at du elsket meg