Gode miner til slett spill
Ingen må merke noe, må beholde masken
Trent på rollen, og får det til
Avsløres jeg, går alt i vasken
Riper i lakken, har det kanskje blitt
Men ingen bulker, unngått det
Spiller en rolle, jeg meg selv har gitt
bløffmakerens ansikt, må ingen få se
Rakner innvendig men holder min fasade
Jeg er scenevant og spiller godt
Mitt image, må ingen få skade
Bak bløffmakerens maske, er tårer grått
Angrep er det beste forsvar har jeg lært
Arroganse fungerer mot usikkerhet
Inni meg kjenner jeg at jeg blir fortært
Så alene med alt, og bare jeg som vet …
Stå opp, gå på jobb, hold ut, bare gå
Faller jeg, vil jeg aldri reise meg igjen
Enser ikke dagen, og at himmelen er blå
Stopp sier noe i meg, stopp opp og kjenn
Jeg stopper ikke, våger ikke kjenne
Ingen skal merke at jeg har bløffet dem
Noen vil tilgi, kan hende
Men jeg vet ikke hvor mange, og hvem
Oljelampen blinker, jeg ignorerer den
Venter på lyden, at motoren skal skjære seg
Vet ikke hvor dette fører meg hen
Inntil videre «vellykket»; selv om det ikke er meg …