Jeg savnet deg da du var i live
Jeg savnet deg da du gikk bort
Alle tankene jeg prøvde å skrive
Alle ordene, fargelagt sort
Prøver å ikke dømme for hardt
Du, var et produkt av din tid
Oppvokst i annet terreng, annet kart
En mann var en mann, rustet til strid
Tiden forandret seg raskere enn deg
Ville endre omgivelsene, ikke deg selv
For sikkerhets skyld sa du heller nei …
Om det var et klokt valg? … vel vel …
Sorte ord gråner, blir med tiden hvite
Det hjelper å reflektere, få ting på avstand
Fordømmelse hjelper så lite
Bedre å skrive ord i sand på en strand
La tid være bølger, som skyller bort vonde ord
Ord, vaskes med bølgene, ut på havet et sted
Visker ut lammende minner og spor
Jeg som fordømte, og jeg som led …
Ser ut over havet, det smiler til meg
Solen og himmelen, speiler seg kan jeg se
Unikt og forunderlig, viser nok en gang vei
Tar kontroll, godtar ikke, at ting «ble som det ble»