Å være bitter er som å drikke gift og håpe at den du er bitter på skal dø …
Å tilgi er ikke å godta, men å gi slipp …
Bitterhet
Jeg vet jeg bør tilgi, for min egen skyld
Men bitterheten, har bosatt seg
Jeg mater den, med stadig påfyll
Den gnager og gnager seg inn i meg
Bitterheten gjør liten nytte
En voksende svulst, som krever plass
Vil bli kvitt den, vil jo meg selv beskytte
Men klarer det ikke, den blir der på trass
Hvorfor lot jeg deg bli, få slå rot
Hvorfor kaste bort gode år
Jeg burde gått videre, mobilisert mot
Ikke latt deg bli salt, i mitt sår
Det er kanskje for sent, jeg vet ikke
Etter hvert er du blitt, en del av meg
Det var sammen med deg, jeg begynte å drikke
Kanskje ender vi to, i en mørk, trist, blindvei …