Du har alle svar, vet mitt beste
Hva jeg bør og ikke bør gjøre
Er det ikke det ene, så er det det neste
Befalende presser du meg til å høre
Dine svar er svart/hvitt, slik er det bare
Jeg «må jo skjønne» og «jeg må jo se»
Ekspert på alt, det er det rare …
Dine sannheter produseres på en, to, tre
Skråsikker, slitsom høy stemme
Tar du feil, har motparten misforstått
Selvransakelsen, lagt igjen hjemme
Eller gud forby, mistet for godt …
Du er myndig, alle vet hva du mener
Sterke ordelag, om absolutt alt
Arroganse, er din trofaste tjener
En besserwisser, kort fortalt
Jeg sa en gang «jeg spurte ikke»
Du så på meg, som om jeg var blitt gal
Et øyeblikk trodde jeg du ville klikke
Du hentet deg inn, stemmen ble nasal
Nå skal du høre, kjære unge mann …
Slik startet du din tirade med ord
Du bør lytte til en med erfaring, som kan
Du vil skjønne sa han, når du blir stor …