Jeg har fulgt en Facebook gruppe et halvt års tid, hvor det brukes mye krefter på å sverte barnevernet. Det vises til en rekke eksempler som fremstår som maktmisbruk, og det hele underbygges med at Norge taper uforholdsmessig mange saker i den Europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Det er bra at det settes kritisk lys på maktinstitusjoner. Jeg er likevel veldig kritisk til svartmaling uten helhetsperspektiv. Jeg kjenner flere som jobber i barnevernet og dette er folk jeg oppfatter som profesjonelle, empatiske og arbeidsomme, og de tror jeg det er mange av. Når taushetsplikten skal ivaretas blir det ofte lite balanse i fremstillingen. Ukens fredagsdikt handler om dette:
Barnevernet
Vind, med storm i styrke
Blåser meg nesten overende
Ante det kanskje, da jeg valgte yrke
«Burde vist» sier du, og ja det kan hende
Blåser fra alle kanter
Kritikk fra mange hold
Problemstillinger, i alle varianter
Nødvendig med et mentalt skjold
Foreldre, som har nok med seg selv
Media jakter syndebukker, ikke sannhet
Konfliktnivå, høye som fjell
Ensidig fremstilling, alt pressen ikke vet …
Drakamp om rettigheter, hat og sinne
Barn i stridssonen, kan lite gjøre
Velger mentalt, å stenge seg inne
Bitre ord, barn ikke fortjener å høre
Barnevernet gjør tabber, de som alle andre
De er mennesker, som gjør feil av og til
Fra sidelinjen, er det lett å klandre
På slik slagmark, står mye på spill