Intro:
Det finnes en glede i livet, som ikke kan vendes til lede. Det at du gleder en annen, det er den eneste glede (Utdrag fra “En hustavle” av Arnulf Øverland)
Arnulf Øverland – mester med ord
Presist og poetisk sagt
Men ord er kun ord om de ei setter spor
Hva har disse ordene bragt?
Er det virkelig vår eneste glede
Er det vår rettesnor
Fører vårt ego til såkalte “lede”
Eller er det mest “festtale” ord …
Tiden forandres – og vi med den
Er Øverlands ord blitt passè
Gammel mot ny tid, skaper et spenn
Blir Øverlands røst da for spe`
Hvis ingen tar ordene innover seg
Hvis det mest er flott poesi
Da er det nok ord vi med tiden går lei
Viskes ut som en gjengrodd sti
Skal vi grave dem ned, disse Øverland-ord
Pensjonere hans røst rett og slett
Var det før i tiden at slikt skapte spor
Er det ny sannhet nå som er rett
Det finnes nok mer enn “en eneste glede”
Må ta ansvar – spesielt for oss selv
På sikt tror jeg også at det vil lede
Til medmenneskers ve og vel
Langs “balansestien” bør vi nok vandre
Arnulf Øverland ble litt svart/hvitt
For om verden skal videre, så må vi forandre
Ikke fort, bare litt etter litt
Men helt til slutt, Arnulf Øverland
Vi vil ha dine ord i minne
Det er lett å drukne i egoets vann
Balansen, er viktig å finne …