Jeg sier min mening, har rygg til det …
Der jeg står bak feighetens mur
Der kan du meg hverken høre eller se
Om du visste hva jeg sa, ble du sur
Feighetens mur, er bak ryggen din
Snakker lavt, så du ikke skal høre
Mot subjektivt syn, og versjon som er min
Kan du absolutt ingenting gjøre
Når vi møtes, klistrer jeg på meg mitt smil
Unngår enhver konflikt
Jeg har min egen baksnakkestil
Jeg er trent, jeg er god på slikt …
Egen suksess er alltid det beste
Men andres motgang fungerer det óg …
Med bakholdsangrep skal jeg grepet feste
Du kan se på meg som et baksnakketog
Jeg, lokomotivet, kraftig som få
Men vogner bak, må jeg ha
Baksnakkevogner som hekter seg på
Noen faste, mens andre, litt til og fra
Toget som stadig øker i fart
Mens offer er uforberedt
Med mål om å treffe, tungt og hardt
Går bakholdsangrepene lett
Men baksnakking er ikke helt uten fare
Bak feighetens mur, kan jeg gå på en smell
Om du oppdager meg, hva skal jeg da svare
Da rammer min baksnakking, mest meg selv …