Så står vi her da, for et siste farvel
Ikke lenge siden du sto her, sammen med oss
Du som aldri syntes synd på deg selv
Din drepende sykdom til tross
Du var opptatt av å gjøre en forskjell
For mange, var du forskjellen …
Gjennom å hjelpe, hjalp du og deg selv
Men så var det denne kreftcellen …
Du kjempet imot, ville ikke gi deg
Men celle ble til celler, og overmakt for stor
Du trøstet oss, sa – «det ordner seg»
Nå skal kisten din senkes i jord
Vi vil gråte på en dag som dette
Selv om latter var mere deg
Tilbake er minner, vi aldri vil slette
Alt vi opplevde sammen, du og jeg
Av jord er du kommet, til jord skal du bli
Kanskje det, men du ble til så mye mer
For det gjorde en forskjell, alt du valgte å gi
Når vi står her i dag, er det DET jeg innser …