Minnene velter innover meg
Jeg står i min barndoms hage
Vi var bestevenner, du og jeg
Vonde minner, umulig å jage
Ugjenkallelige ord, jeg sa til deg …
hvorfor valgte jeg dem?
Aldri mer, så du min vei
Jeg, ubegripelig, ond og slem
Du fant deg nye, dårlige venner
De gjorde nok noe med deg
Vi gjør dumme ting, slikt hender
Men for deg, ble det en farlig vei …
Ser deg tidvis, du ser ikke meg
Nok med ditt, og koppen din
Får meg ikke, til å gi penger til deg
Vil ikke frikjøpe samvittigheten min …
Jeg står i min barndoms hage
Her, hvor ordene en gang falt
Samvittigheten, vil for alltid gnage
Selv vinden, blåser bebreidende kaldt …