På scenen

Tenk om ordene stokker seg igjen
Om jeg får våte ringer under armene
Om nervene svikter, der de står i helspenn
Tenk om det surkler høylytt i tarmene

Tenk om folk kjeder seg, gjesper av meg
Om de demonstrativt bare går
Om de mister interessen, og snur seg
Tenk om jeg mister motet, der jeg står

Tenk om folk vil snakke bak min rygg
Om jeg glemmer det jeg skal si
Om jeg stotrer, og fremstår som utrygg
Tenk hvor aldeles fryktelig det vil bli …

Tenk om jeg tenker slik, hvor vil det ende
Om redsel for å feile, blir min største feil
Om jeg heller våger, bedre det – kan hende
Jeg er båten, motet er vinden – jeg setter seil

TerrOrd

Mobbing virker umulig å utrydde. Hvert år drepes en rekke barn av ord som kommer direkte eller gjennom ulike sosiale medier. Barn dreper og voksne stopper det ikke. Selvmord kalles det, men ofrene fullfører bare det andre nesten har fullført

TerrOrd

Ord fylt av hat, og mangel på respekt
Med mål om å trenge inn, og såre
Forsøker fortvilet, å ikke tillegge dem vekt
Men langs hennes kinn, renner en tåre

Taksameteret går

Morten Harket har en soloplate som heter Vogts Villa. Den inneholder en del låter som ikke er spilt mye på radio og hele albumet er for de fleste ukjent. Taksameteret går er en av låtene som jeg har sakset noen utdrag fra. Teksten ga meg inspirasjon til ukens fredagsdikt som dog ikke når opp til lyrikken i låten hans.

Taksameteret går:

Taksameteret går, ikke tro at det står,
ikke vei dine valg, på drømmenes vekt.
Ikke vent med å elske, til alt er perfekt
Måneder blir år, vinter blir vår, taksameteret går

Ukens fredagsdikt:

Du vet, men tar det ikke inn over deg
Livet er valg, og valgene er dine
Du følger lydig, din planlagte vei
Du holder deg fast, i en usynlig line

I enden av linen, er valget ikke lenger ditt
Der blir det tatt fra deg, for første gang
Men på veien dit, er det millioner av skritt
Og tiden går fort, selv om veien er lang …

Du bærer håndjern, forpliktelser er deres navn
Banklån og forventninger har en stemme
Friheten du ble født med, nå er den et savn
Redsel for det usikre, du lot deg skremme

(Atle Øi)

Sorg

(Hentet fra heftet «De små ord» av poeten Sindre Bakken

Du hvisker farvel til din kjære,
Det siste på denne jord.
Du lovet «på tro og ære»
med et eneste hellig ord.

Dagene gikk og ble mange,
Tiden ble full av år.
Nå toner avskjedens sange,
og hjertet er sviende sår

Så går du akte bak båren,
Til orgelets avskjedssang.
med øyet sløret av tåren,
til klokkens vemodige klang.

Når tre skuffer muld har kuttet
båndet du engang bandt
Men i hjertet ringen er sluttet
I minnenes skrin som du fant.

Avstand

(Et dikt fra heftet «de små ord» av Sindre Bakken)

Avstand- visst er det avstand fra meg til,deg.
Et hav, ett fjel, ett land.
Men tanken flyr over, forkorter den vei,
som den- og bare den kan.

Nærhet- visst er det nærhet mellom meg og deg.
Våre tanker, vårt sinn, vårt hjerte.
Ett gryende håp på vår vandrings vei,
lindrer dog avstandens smerte.

Hytta vår

(Et dikt fra heftet «de små ord» av Sindre Bakken)

Ved barndommens skog vi bygde vårt hus
Lagd av den hardvokste legg
Herfra vi hører dens evige sus,
og dens fred skal bo bak vår vegg

Hit skal vi søke- til fred og ro,
til skogens sus skal vi lytte.
Det er intet slott vårt lille bo,
det er kun en ringe hytte.

Vedkommen da-alle som treder her inn!
Her er just ikke så flott.
Men- har du bygget med hjerte og sinn,
så er det likevel et slott.

Klokka

Dette diktet er hentet fra heftet «de små ord» som inneholder en rekke perler av noen dikt. Poeten er Tryslingen Sindre Bakken. Hans dikt fortjener et større publikum, men det er ikke Sindre sin stil å påkalle oppmerksomhet rundt egne dikt, og derfor er jeg glad for at jeg kanskje kan bidra til at flere kan glede seg over noen av hans mange kloke og stillferdige dikt.

Klokka

Stille – så det knapt høres-
Hakker den tia sund.
Tar den til seg- gir den fra seg-
Vi kaller det er sekund.

Brennmanet-Pål

Hjelp, der er han, en brennmanet
Brennmanet-Pål, er varm og het
Tentaklene ute, alltid på let …
Kan bli deg, kan bli meg, hvem vet?

Svømmer rundt, skaper skrekk og gru
I går brant han seks, i dag kanskje sju
Treffer et ektepar – herr og fru
Fikk fart på seg, ja det kan du tru

Pål svømmer videre, mot nye mål
Treffer en kompis, en sær og litt snål
Forteller, han unnslapp en fisketrål
Godt å høre, sa Brennmanet-Pål

Late dager, der han driver langs land
Brennmanet livet, er godt i slikt vann
Flink på alt, han føler han kan
Formere seg, spise, sette hud i brann

Brennmanet-Pål, vet hva han vil
Dekke enkle behov, det er alt som skal til
I bunn og grunn er han ganske så snill
Sommer, sukker han, livet et chill