Med hvilken rett

En coachkollega fortalte meg at hun ønsket å jobbe med sine fordommer mot utenlandske tiggere. Avsløringer rundt organisert kriminalitet i miljøet gjorde at hun skar alle over en kam, og hun likte ikke sine egne holdninger. Dette er ikke en oppfordring til å gi penger til tiggere, men en refleksjon som jeg selv trenger.

Med hvilken rett?

Jeg dømmer, med hvilken rett?
Hva vet vel jeg, hvordan havnet hun der?
Bakteppet jeg hverken har opplevd eller sett
Vet ikke hvem du bak ditt ytre er

Min holdning er nedlatende, ser alltid vekk
Er vi ikke like mye verdt, hun og jeg?
En møkkete tigger, og attpåtil frekk
Demonstrativt ser jeg en annen vei

En stusselige tiggerkopp, nesten tom
Mynter fra meg, har hun aldri fått
Uten empati, har jeg avsagt min dom
Fantepakk, svindler som stjeler rått

Hjem til familie, mitt trygge hjem
Tiggeren glemmes, igjen som før
Hennes bedende blikk, når ikke frem
Men hva vet vel jeg, om denne kvinnens bør?

Internt dikt


Dette diktet er dedikert to skråsikre typer på en Facebook gruppe og et Clubhouse rom jeg følger litt med på. Det gir liten mening til de som ikke kjenner til dem. Jeg har likevel valgt å lagre diktet her, men som sagt for spesielt interesserte 🙂

To pappskaller, i pappkassene sine
Blottet for folkeskikk og respekt
Å lytte til dem er en gjentagende pine
Tillegges deres uttalelser noen vekt?

Krangel og avsporinger er deres fag
Hva er deres intensjon mon tro?
Gjentar seg selv, dag etter dag
Mye de ikke forstår, disse to

De legger seg ut, med alle og enhver
Krangling, er deres hjemmebane
På Clubhouse og denne gruppen her
Har mangel på dannelse blitt deres bane

Barnevernet

Jeg har fulgt en Facebook gruppe et halvt års tid, hvor det brukes mye krefter på å sverte barnevernet. Det vises til en rekke eksempler som fremstår som maktmisbruk, og det hele underbygges med at Norge taper uforholdsmessig mange saker i den Europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Det er bra at det settes kritisk lys på maktinstitusjoner. Jeg er likevel veldig kritisk til svartmaling uten helhetsperspektiv. Jeg kjenner flere som jobber i barnevernet og dette er folk jeg oppfatter som profesjonelle, empatiske og arbeidsomme, og de tror jeg det er mange av. Når taushetsplikten skal ivaretas blir det ofte lite balanse i fremstillingen. Ukens fredagsdikt handler om dette:

Barnevernet

Vind, med storm i styrke
Blåser meg nesten overende
Ante det kanskje, da jeg valgte yrke
«Burde vist» sier du, og ja det kan hende

Blåser fra alle kanter
Kritikk fra mange hold
Problemstillinger, i alle varianter
Nødvendig med et mentalt skjold

Foreldre, som har nok med seg selv
Media jakter syndebukker, ikke sannhet
Konfliktnivå, høye som fjell
Ensidig fremstilling, alt pressen ikke vet …

Drakamp om rettigheter, hat og sinne
Barn i stridssonen, kan lite gjøre
Velger mentalt, å stenge seg inne
Bitre ord, barn ikke fortjener å høre

Barnevernet gjør tabber, de som alle andre
De er mennesker, som gjør feil av og til
Fra sidelinjen, er det lett å klandre
På slik slagmark, står mye på spill

Takk for maten tale og dikt om livet

Dette diktet passer i en sammenheng hvor du skal holde en tale. Innled med bestemors historie og fortell at et element fra den vil hentes opp i diktet som kommer etterpå.

Jeg vil lese et dikt om livet …..




Jeg vil lese et dikt om livet
Det vil ta sin tid, vil advare om det
For livet, er ikke et pust i sivet 
Ikke fort gjort,  og unna, på 1-2-3


Livet er ikke av de letteste ting
Prøve, feile, erfare, lære
Hva vil komme rundt neste sving
Medgang, motgang, ja – hva kan det være


Livet er kjærlighet, hengivenhet
Ikke gi, for å få
Ikke alle som opplever den, jeg vet
Men den som gjør, vil forstå


Livet er makt, status, og penger
Vi måler vår verdi, i noe tydelig, konkret
For noen, det viktigste, kanskje alt de trenger
Om det er nok, er det bare de som vet


Livet er spenning, uvisshet
Sette trygghet i potten, kjenne man lever …
Det farlige ukjente,eller noe farlig konkret
Fallhøyden størst når man svever …


Livet er sorg, tung når den kommer
Men nødvendig, for å skape livets spenn
Som forskjellen, mellom vinter og sommer
Uten kontraster, hva blir da igjen ….


Livet er latter, humor fest
Som champagne som åpnes, bobler, bruser
i livet er vi, invitert som gjest
La gleden få slippe til, åpn alle sluser


Livet er rutiner, det faste, trygge
En base, et slags fundament
En kan  ikke inni fremtiden rygge
Men likevel bevare, litt av det som er kjent


Livet er omsorg, noen som trenger deg 
Slik du har trengt noen, og senere vil trenge …
For livet er ulike fasers vei
Og hver fase, varer ikke så lenge ….


Livet er frustrasjon, som gnager
Alle tenker på seg, bare jeg som tenker på meg …
Noen dager, er verre enn andre dager
Da er livet som sirup, så seig så seig


Livet er også forfengelighet
Tenk all tiden, vi står foran speil
Betrakter vår egen elendighet
Legger merke til alt, som er feil


Livet er engasjement, politikk
Verdivalg, valg av side
Retorikk for å vinne billige stikk
En arena, om en prinsippene vil ride


Livet er ikke en dans på roser
En dans på stilken kanskje, der tornene er
Putt problemene dine i poser
Heng den på gjerdestolpen , eller behold dem og lær …


Livet er god drikke
glass som skåler i solnedgang
Som skaper det slørete blikket
som holder deg gående, natten lang


Livet er å skåle med sine venner
Venner, som gjør livet verdt å leve
De utvalgte, beste, blant alle man kjenner
Snart skal vi glassene våre heve


Livet er mat, og mat er livet
Gourmetmat, ja slik som i kveld
Den flotte vertinnen, jeg lar meg henrive
Til vertskapet, vi står i gjeld


Takk for maten, takk for livet, 
men, ikke takk for oss …
Så mye ugjort, i dette sivet
Alene er vi dråper, sammen – en foss


Men mine venner, nok prat fra meg
Strupene må leskes, de verker nå
Hjelp glassets innhold å finne vei
La oss skåle for Vertskapet, opp og stå …   




Dikt til dåp/navnedag

Kjøre XY

Gratulerer, velkommen til livets seilas
Tildelt navnet, du alltid skal bære
Stor ståhei, og festivitas
Du skal æres av oss, dine nærmeste nære

Navnet vil bli, en del av din identitet
Du vil snakkes om, både på vondt og godt
Hva vil bli sagt? enda ingen som vet
Alt starter med navnet, du nå har fått

Nå skal du seile, på de ulike hav
Møte godværsdager, med vinden i ryggen
Mens andre dager, hvor selvtilliten er lav
Da sitter han nok på ryggen, han styggen

Havene, er utfordringene du vil støte på
Det vil bli motstand, enten du vil eller ei
Hver gang båten kantrer, vil du lære og forstå
Hvordan hindringer takles, definerer deg

I dag fikk du navnet, du alltid skal bære
Et flott navn, men det er også alt
Du må selv fylle navnet, med den du vil være
Kanskje h*n som reiste seg, hver gang du falt?

Gratulerer (xy) med ditt flotte navn
Vi er mange, som vil deg vel
Søk ly ved behov, vi skal være din havn
Hjelp skal du få, til å mestre selv

Tenk selv, over et glass vin

Skal jeg bli der jeg er, eller velge noe nytt
Snart for gammel, må velge nå
Spør hjerte og hjerne, og lytt lytt
Er det riktig å stå, eller bedre å gå

Man vet hva man har, er det noe som heter
Er gresset grønnere andre plasser?
Finner man noe, om man ikke leter?
Men hva om det nye, slett ikke passer

Stå eller gå, hvem har vel sitt svar
Vil jeg angre på det jeg ikke har gjort?
Tenker du slik – «en vet hva man har»
Bør du våge deg ut av din hageport?

Skal du gripe noe nytt, må du også slippe
Slippe det trygge, og hva skjer da?
Konsekvenser ved alt, og balansen kan vippe
Still deg spørsmålet – vil du «til»eller «fra»

Vil du «til» må du vandre på ukjent jord
Har du kraft til å stå på usikker grunn
Vil du «fra», legge bak deg gamle spor
Eller virker slik endring, kun en kort stund?

Det er ditt valg, og du må velge
Du kan søke råd, men beslutningen er din
Min oppfatning, skal jeg slettes ikke selge
Reflekter selv, over et glass vin

Om vi bare …

Vi så problemet fra ulik kant
Og med det, fikk vi ulike svar
Diskusjoner, ingen av oss vant
Trodde begge, vi på sannheten bar

Vi skuffet hverandre, begge to
Slik blir det, med ulik vinkel inn
Ingen av oss, klarte å bygge bro
Blødende sår, i begge sinn

Dialogen forsvant, I et vondt brudd
Vi to, som var verdens beste venner
Tolket styrtregn, der det var yr og sludd
Ja slik kan det gå, det hender

Det begynner å bli lenge siden nå
Årene går, og stillhet bidrar ikke
Ingen av oss, ville den andre forstå
Og i mellomtiden, fortsatte klokken å tikke

Kanskje vil vi begge dø, i uforsonlighet
Like sikre, på at vi selv har rett
Kunne velvalgte ord, floken løst?
Om vi bare hadde maktet, å ta til vett

Godt valg

Godt valg

Huset brenner, men vi tar det med ro
Det brenner jo ikke i stuen hvor vi er
At brannvesenet kommer, får vi håpe og tro
For snart er det nytteløst å sitte her.

Om huset brenner ned, får vi leve med det
Men det er selvsagt ikke er noe vi vil
Våre arvinger vil spørre – hvordan kunne det skje?
Forsøkte dere ikke å slukke? hvordan gikk det til?

På slike spørsmål har vi dårlige svar
Våre unnskyldninger, setter oss ikke fri
De vil riste på hodet av sin mor og far
«De stakk fra regningen»,vil de sikkert si.