Han bråvåkner, noe er galt
Fryktelig galt, men hva?
Da ser han det, vindu, noen har malt
«DIN FAEN, DEG SKAL JEG TA»
Rødmaling, store bokstaver
Guttestreker kanskje, kjenner sinnet …
Søvndrukken, ut på tomta han raver
Brått, en kule stryker kinnet
Kaster seg ned, noen skyter, men hvem
Hvem der ute, vil myrde han
Hvem vil skyte han, i hans eget hjem
Tydeligvis en, som både vil og kan …
Politiet etterforsker, men finner ingen
Kulen bommet, angsten ikke …
Som en truet fugl, som har ødelagt vingen
Uvissheten, vil den få han til å klikke
Vil flykte, men flykte fra hvem?
Hva er trygghet, når fienden er ukjent
Er det en eller flere, kanskje kjenner han dem
Skal han drepes, er planen bare satt på «vent»
Frykten spiste han opp innenifra
Drept av en kule, han avfyrte selv
«Jeg orker ikke mere» var det siste han sa
Angsten var sjefen, han var blitt dens trell