En «allværsvenn», kalte hun meg
Et ord hun fant på, jeg liker det
En hedersbetegnelse, tenker jeg
Like ærefullt som å bli kalt «hel ved»
En allværsvenn, ler med, på solskinnsdager
Trøster, når dagene er grå
I tåke, er fyrtårnet, som rager
Er som brodder under skoene, når isen ligger blå
En allværsvenn, sier hun, at jeg er
Beskytter, når vinden er i mot
Vennskapskledd, for all slags vær
Rydder etter storm, når alt er bare rot
Kan hende, vil jeg skuffe deg
Aldri med vilje, og aldri for å såre
Skjer det, skal jeg si unnskyld, være lei meg
Da vil det nok, fra oss begge, trille en tåre
Hvem vil DU, være en allværsvenn for
Hvem vil du, for alltid, være lojal mot
Hos hvem er det ditt vennskapshjerte bor
Hvem vil ved livets slutt, være en du aldri forlot …