Ingen kan falle lenger enn han
Tapernes taper som smiler
Drepte med bomben, med kuler og vann
Ondskapen over han hviler
Om han er syk på sin sjel og sitt sinn
Skal vi da virkelig han dømme
Sinnssykehus bør vi legge han inn?
Unngå å la han få rømme
Rømme fra det som virkelig vil svi
Rømme fra oppvåk og anger
Gi han forstand og rikelig med tid
Blant leger og ikke medfanger
Fortjener han dødsstraff, en tann for en tann
Nådeløst, vekk fra vår jord
Er han et kryp, ingen virkelig mann
Send han dit djevelen bor
Rettssaken går, vi får se, vi får se
Utfall kan bli hipp som happ
Ofrene hedres nok best gjennom det
At vi fortsetter der de slapp …