Intro: Hva er vel livet
Hva er vel livet
Et pust i sivet
Som synker ned
Et spill av krefter
Som higer efter
En evighet
Intro:
En gang for lenge, lenge siden var det noen som klaget til Gud og spurte hvorfor de skulle ha det så mye verre enn andre. Gud tenkte seg om en stund, så ba han dem samle alle sorgene sine i hver sin pose og henge dem på gjerdestolplen. Når så mørket kom, skulle alle som klaget gå ut og se i de andre posene om det var noen av dem de ville bytte med.
Klagerene gjorde som Gud hadde sagt. Om kvelden gikk de rundt i tussmørket og så i den ene posen etter den andre, men det endte med at alle grep sine egne poser og skyndte seg inn med dem. Det var ingen som ville bytte med noen av de andre.
Jeg vil lese et dikt om livet …
Jeg vil lese et dikt om livet
Det vil ta sin tid, vil advare om det
For livet, er ikke et pust i sivet
Ikke fort gjort, og unna, på 1-2-3
Livet er ikke av de letteste ting
Prøve, feile, erfare, lære
Hva vil komme rundt neste sving
Medgang, motgang, ja – hva kan det være
Livet er kjærlighet, hengivenhet
Ikke gi, for å få
Ikke alle som opplever den, jeg vet
Men den som gjør, vil forstå
Livet er status, makt og penger
Måler vår verdi, i noe tydelig, konkret
For noen, kanskje alt de trenger
Om det er nok, er det bare de som vet
Livet er spenning, uvisshet
Sette trygghet i potten, kjenne man lever …
Det farlige ukjente, eller noe farlig konkret
Fallhøyden størst når man svever …
Livet er sorg, tung når den kommer
Men nødvendig, for å skape livets spenn
Som forskjellen, mellom vinter og sommer
Uten kontraster, hva blir da igjen ….
Livet er latter, humor fest
Som champagne som åpnes, bobler, bruser
I livet er vi, invitert som gjest
La gleden få slippe til, åpne alle sluser
Livet er rutiner, det faste, trygge
En base, et slags fundament
En kan ikke inni fremtiden rygge
Men likevel bevare, litt av det som er kjent
Livet er omsorg, noen som trenger deg
Slik du har trengt noen, og senere vil trenge …
For livet er ulike fasers vei
Og hver fase, varer ikke så lenge ….
Livet er frustrasjon, som gnager
Alle tenker på seg, bare jeg tenker på meg …
Noen dager, er verre enn andre dager
Da er livet som sirup, så seig så seig
Livet er også forfengelighet
Tenk all den tiden, vi står foran speil
Betrakter vår egen elendighet
Legger merke til alt, som er feil
Livet er engasjement, politikk
Verdivalg, valg av side
Retorikk for å vinne billige stikk
En arena, om en prinsippene vil ride
Livet er ikke en dans på roser
En dans på stilken kanskje, der tornene er
Putt problemene dine i poser
Heng den på gjerdestolpen, eller behold dem, og lær …
Livet er mat og drikke
Glass som skåler i solnedgang
Vi kjenner det det slører blikket
Holder oss gående, natten lang
Livet er å skåle med sine venner
Venner, som gjør livet verdt å leve
De utvalgte, beste, blant alle man kjenner
Snart skal vi glassene våre heve
Livet er mat, og mat er livet
Gourmetmat, ja slik som i kveld
Den nydelige vertinnen, jeg lot meg henrive
Til vertskapet, vi står i gjeld
Takk for maten, takk for livet,
Men, ikke takk for oss …
Så mye ugjort, i dette sivet
Alene er vi dråper, sammen – en foss
Men mine venner, nok prat fra meg
Struper må leskes, de verker nå
Hjelp glassets innhold å finne vei
La oss skåle for vertskapet, opp og stå …