Dette er poesi som er laget for fremføring med en spesiell stemme og fremføringstekmikk. Det er derfor ikke så egnet å lese på egenhånd
På veien mot total stillhet, snakker vi mye og for fort
Så mye vi skal mene så mye vi må øse ut
Er det noen som lytter, eller tenker de mest på hva de selv skal si
Hvor lagrer ordene seg, blir de i det hele tatt lagret, eller forsvinner de med tidens vind
Vi snakker og snakker og higer etter respons
Hørte du hva jeg sa, hva tenker du om det, halloooo
Ordene er som luft som pustes inn, pustes ut, gir kortsiktig mening og blir borte, for alltid
Ord, med og uten mening, som blandes så godt at vi ikke skjelner dem fra hverandre
Jeg kobler ut, ser munnene rundt meg bevege seg, jeg nikker og smiler
Det er viktig, de som snakker søker bekreftelser
Jeg lar tankene vandre og lar ordene bli til en svak dur i bakgrunnen
Brått kommer det er spørsmål, jeg ser det på kroppsspråket deres
Jeg aner ikke hva spørsmålet var, men vet svar
- det må jeg nesten få tenke litt over, svarer jeg
De lar meg tenke, og det gjør jeg også – på noe annet, ja eller kanskje det de spurte om, det vet jeg jo ikke for jeg har jo ikke hørt spørsmålet.
Ordene fortsetter som lyden fra en motorvei man først legger merke til når den monotone duren blir borte
Jeg er trett men jeg er høflig. Jeg kveler en gjesp, lukker ørene og setter øynene i lyttemodus.
Snart skal jeg fortsette å sove men da skal jeg legge meg på sofaen, det er mer behagelig for da kan øynene også få hvile
Takk for meg