Ser du blir skadet av mobbernes ord
Velger å ingenting si
Kanskje de slutter, jeg håper og tror …
Samvittigheten min vil få svi …
Hvorfor valgte de nettopp deg
Slett ikke lett å se
Fordi du valgte din egen vei?
Er det derfor det ble som det ble?
Fra oss feige trenger mobberne støtte
Mange mot en står de sammen
Unnfallenhet, var det du møtte
Jeg var feig, og kjenner på skammen
Vil rette min rygg, ta mot til meg
Vise at nok er nok
Våge å velge den modige vei
Mot mobben, som går i flokk
Jeg venter, ser om det løser seg
Mot har jeg aldri hatt
Om ikke meg, hvem skal da si nei
Utilstrekkeligheten min, gjør meg matt
Løste seg ikke, jeg sa aldri nei
Du flyttet til ukjent sted
Mobbernes nye offer ble meg …
Fikk smertelig erfare hvordan du led …