Hvilket svar vil vi kunne gi
Når de spør, hvorfor intet ble gjort
Svært få vil renvaskes, gå fri
Vi vil ikke klare å snakke det bort
Ord tok plassen, til praktisk handling
Vi visste, og visste nok
Ble advart, miljøet i voldsom forandring
Over plagsom kunnskap, la vi et lokk.
Kunne gjort mer, men vi takket nei
Vi skjøv det lettvint under teppet
Visste vi valgte en håpløs vei
Kan vi fraskrives ansvar – neppe
Issmelting, temperatur som gikk opp
Alarmklokker ringte i ett
Svaret var opplagt, svaret var STOPP
Vi kunne tatt til vett
Fremtidens generasjoner vil undres
Vil si – “hva tenkte de på”?
Vi som ga faen, vil neppe beundres
Ikke så vanskelig å forstå …