VELKOMMEN TIL ATLE SINE FREDAGSDIKT

Veldig hyggelig å ha deg på besøk på denne siden. Du vil trolig ikke lese side opp og side ned, men kanskje søke mot bestemte temaer til bruk i en tale, som en liten hilsen eller til refleksjon eller trøst i ulike situasjoner i livet. Som du ser i venstre marg har jeg grovsortert i ulike kategorier, og nederst til venstre på siden kan du søke på tema. Noen av diktene har en tilhørende lydfil der jeg eller andre har lest inn diktet for å gi deg et bilde av rytmen i diktet.
Noen av diktene er hentet fra mine bøker. Flere av disse er endret noe i et forsøk på forbedre dem

Håper du finner noen dikt som gir deg refleksjon eller inspirasjon og som du kanskje også kan bruke til en passende anledning.

Kommenter gjerne diktene om du vil. Jeg tåler både ris og ros 🙂 Under diktene kan du velge å få opp kommentarfeltet

Atle

Alvorsprat

Dette diktet er skrevet av Jan Kidøy som stadig vekk treffer meg med sine dikt og tekster. Med hans tillatelse er han representert som gjest på denne siden.


Når du er i einerom
og tek den alvorspraten
med deg sjølv
som du stadig har utsett,
så ikkje prøv å være ærleg.
Lyg litt for deg sjølv,
skryt litt av kor godt du har det,
kor nøgd du er med livet.
Vær litt raus, ta litt godt i!
Tenk deg at du skriv på Facebook,
eller at du skriv eit julebrev.
Prøv å male fram glansbildet,
den du eigenleg er,
den som er deg, om berre …
Stryk «om berre»!
No er det deg sjølv du snakkar med,
denne praten kjem ikkje vidare.
Men det gjer så godt
å lufta tankane sine
og å forsikre seg om
at livet er godt.

Siste stasjon

De har reist langt, innholdsrike liv,
Oppturer og nedturer har det blitt
Nå gått av, på den siste stasjon,
i dette livet, de en gang ble gitt

Et hjem for gamle, et venterom
Blir tatt vare på, mens de lite gjør
Spiser, sover, får stell og besøk
Dager passerer, mens vennene dør

Et liv på hell, en kropp som ikke vil
På veggen, henger bilder av minner
Vil du trilles ut? – en pleier spør
Så snilt, takk som byr, se solen skinner

Takknemmelig, men også så trist
Tiden har gått, uforståelig fort
Reisen ble lang, men snart tar den slutt
Snart lukkes den bak dem, den siste port

Skråsikker

Jeg mener så mye om ting og tang
På en-to-tre, har jeg svaret på alt
Betenkningstiden er ikke så lang
Tar raske konklusjoner, kort fortalt

Jeg begynner med svaret, lettest slik
Finne argumenter, faller meg lett
Er du som meg, eller kanskje litt lik
Hvis ikke, bør du hente frem ditt vett!

Debatt teknikker, er noe jeg kan
En kamp jeg vil vinne, i kjent terreng
Skråsikre påstander, jeg holder stand
På slagmarken, er jeg nådeløs streng

Du kjemper i mot min hersketeknikk
Men slik motstand, torpederer jeg lett
Jeg avsporer deg og tar siste stikk
Utmatter, til du blir sliten og trett

Jeg finnes overalt i vårt samfunn
Finnes nok i din nærmeste sfære
Har alltid et argument i min munn
Vil snakke mer, enn lytte og lære

Kjør debatt, debatt, debatt

Mener mangt om ditt og datt
Datt og ditt og ditt og datt
Denne gang om lakseskatt
Kjør debatt, debatt,debatt

Du sa, jeg sa, hvem sa hva?
Men, du sa jo det i stad
Hvor kom standpunktet ditt fra
Bortforklaring, bla bla bla

Snakke, snakke, snikksnakk, snakk
Seriøst? Jeg ler meg skakk
Best debattkort, jeg som trakk
Motpart satt i sjakk,sjakk, sjakk

Nyttårsforsett

Jeg har så mange tanker,
som flyr på kryss og tvers.
De lander på papiret
og blir til dikt og vers.

Hva gjør vel dikt av nytte,
husk ord er bare ord…
Først når de blir til gjerning
de setter sine spor.

Det er så mange floskler,
som pynter seg med fjær.
De vil bli sett og æret,
som Keiserens nye klær.

Det nye år er kommet,
du velger selv din vei.
Hva er ditt nyttårsløfte
din nylig valgte lei.

Du kan nok endre noe
justere, rett og slett
Vær modig nå, litt vågal,
velg ikke alt for lett …

Hvil i fred

De står der på rekke og rad
Alle disse som ikke blir sett
Noen gått ut på dato, andre ikke
Men felles skjebne – ensomme
De er ensomme sammen
Hver sin historie som ikke lenger deles
De vil bli sett, men akk
Byr seg frem – se meg! Velg meg!
Ingen som ser, ingen som velger
Stille om natten, stille om dagen, alltid stille
Mange kan fremdeles by på overraskelser
Noen kan by på ettertanke og refleksjon
Noen vil få deg til å le, andre gråte, noen begge deler
De hadde en gang nyhetens interesse
Det var en gang, men det er lenge siden nå
Nye navn kommer, og får all oppmerksomhet
Men også de nye finner sin plass og glemmes etterhvert
Står i det, hver dag, hver uke, hver måned – år ettter år
Rygg mot rygg, klar for innsats ved behov
Men ingen melder sitt behov – trist
De bevarer en historie, men til hvilken nytte?
En lukket bok har liten eller ingen verdi
På samme måte som oss mennesker, begraves de til slutt
Vi mennesker senkes i jorden, bøkene begraves i en bokhylle.
Rest in peace

Ting

Er det en ting jeg ikke trenger,
så er det enda flere ting
Alt dette som krever penger
Ærlig talt, se deg omkring

Solen er gratis, bålets flamme,
et kostnadsfritt flirtende blikk
Minner, trenger ingen gullramme
Grei helse, om du den fikk?

Tur i skogen, utsikten fra land
Humor og latter med venner
Lyden av vind og klukkende vann
Bli sett og hørt av en man kjenner

Tingen hersker, vil eie deg
Men alltid et ansvar som følger med
Sakte men sikkert, om du vil eller ei
Frihet forsvinner, lenker deg til sted

Alt du eier, i boder og skap,
kanskje biler,båter, hus og hytte
Slukes grådig, i vårt forbruksgap
Lykken svant, men fikk ting i bytte

Siv, 4 år

Ser mot himmelen med åpen munn
Fanger snøfnugg som daler ned
Alt trist glemmes, for en liten stund
Stor forandring, et helt nytt sted

Bare 4 år og alt for mye bagasje
Ting barn ikke skal bære på
Frigjort fra sår og bandasje
Men vonde minner, hun ikke skal forstå

En munnfull snøfnugg og snart jul
Fostermamma, sier julenissen vil komme
Hun ønsker seg en badeand, en stor gul
En svak glød i øyne, som før var tomme

Hun fikk en badeand og en ny start
Fikk venner, et hjem og et liv
Ble fanget opp i tide, et liv ble spart
Endte godt, for lille søte Siv.

Gammel flamme

Du valgte det selv – å sette deg fri
Du brant opp en bit av mitt hjerte
Sa du ikke hadde mere å gi
Brennmerket, av bruddets smerte

Litt rart var det, å se deg igjen
Førti år etter, på en tilfeldig trikk
Herjet av tid, og kanskje noen menn
Kastet et stjålent, nysgjerrig blikk

Jeg så deg den gang, helt uten klær
Vi trodde på fremtiden, du og jeg
Oppslukt, av vårt flammende begjær
Kjærlighetens uransakelige vei

Du ser, men gjenkjenner meg ikke
Offer for tiden og glemselens slør
Klokken fortsatte å tikke, tikke
Slik tid og klokker, jo alltid gjør

Takker min gud, for at du slo opp
Nå, ville jeg helst sett deg med klær
Sikkert gjensidig, med meg og min kropp
Husker deg enda, lett som en fjær …

Det ble ikke deg, og slett ikke oss
Ble en annen, og takk til livet for det
Kjærlighetssorgen, den gang til tross,
Takknemlig for at livet ble som det ble

Balanse

En venn av meg døde for litt siden
Men så kom han seg igjen, heldigvis
Litt for ung, til å gå ut av tiden
For han elsker jo livet, på sitt vis

Levde, slik det sies man skal gjøre
Grep dagen, tilstede her og nå
Endte, i økonomisk uføre
Da kan fremtiden fort bli grå

Så han døde, men ble vekket til liv
Et sant mirakel, sa legen om han
Kunne endt i boksen, kald og stiv
Men heldigvis, holder han stand

Grip dagen ja, men livet krever mer
Vi kan ikke bare leve her og nå
Dager etter denne, er mange fler
Balansekunst, er den man må forstå