VELKOMMEN TIL ATLE SINE FREDAGSDIKT

Veldig hyggelig å ha deg på besøk på denne siden. Du vil trolig ikke lese side opp og side ned, men kanskje søke mot bestemte temaer til bruk i en tale, som en liten hilsen eller til refleksjon eller trøst i ulike situasjoner i livet. Som du ser i venstre marg har jeg grovsortert i ulike kategorier, og nederst til venstre på siden kan du søke på tema. Noen av diktene har en tilhørende lydfil der jeg eller andre har lest inn diktet for å gi deg et bilde av rytmen i diktet.
Noen av diktene er hentet fra mine bøker. Flere av disse er endret noe i et forsøk på forbedre dem

Håper du finner noen dikt som gir deg refleksjon eller inspirasjon og som du kanskje også kan bruke til en passende anledning.

Kommenter gjerne diktene om du vil. Jeg tåler både ris og ros 🙂 Under diktene kan du velge å få opp kommentarfeltet

Atle

Tegnsetting i livet

Helt på slutten skal jeg sette punktum
På veien dit skal det bare være komma
Eller – utropstegn, spørsmålstegn og en og annen smilemunn
Også skal jeg sette «og» for da kommer mer
Mer og mer, slik er livet
Mer skuffelser, mer glede, mer kjærlighet
Mer av alt som livet byr på, og mye mer
Kanskje skal det være en og annen tankestrek
En liten apostrof her og der, for syns skyld
Jeg skal legge inn noen parenteser i livet
Små hendelser som hører med men ikke forandrer
Ikke et eneste punktum, nei for hvem vet …
Jo forresten tre punktumet på rad kan jeg tillate meg
De betyr ikke at nå er det slutt, de etterlater seg undring
Punktum kommer etter håp og tro, når begge er borte
Jeg snakker om et endelig punktum
Ikke slike hvilepunktum som bare skal dele opp livet i kapitler
Dette endelige punktum som livet jo har
Dette endelige punktum som en tenker på og kanskje frykter – hele livet
Til en plutselig aldri tenker på det igjen
Kanskje setter noen en emoji bak – en slik en med tårer
Men det ser ikke det endelige punktum!, for da er det slutt
Kanskje kommer det mange spørsmålstegn etterpå
Alle svarene noen ikke fikk, hemmelighetene du tok med deg
Spørsmålstegn de må leve med at alltid vil være spørsmålstegn
Dette diktet får ikke et punktum det heller
Det er bare en av mange refleksjoner, på veien mot et punktum

Alvorsprat

Dette diktet er skrevet av Jan Kidøy som stadig vekk treffer meg med sine dikt og tekster. Med hans tillatelse er han representert som gjest på denne siden.


Når du er i einerom
og tek den alvorspraten
med deg sjølv
som du stadig har utsett,
så ikkje prøv å være ærleg.
Lyg litt for deg sjølv,
skryt litt av kor godt du har det,
kor nøgd du er med livet.
Vær litt raus, ta litt godt i!
Tenk deg at du skriv på Facebook,
eller at du skriv eit julebrev.
Prøv å male fram glansbildet,
den du eigenleg er,
den som er deg, om berre …
Stryk «om berre»!
No er det deg sjølv du snakkar med,
denne praten kjem ikkje vidare.
Men det gjer så godt
å lufta tankane sine
og å forsikre seg om
at livet er godt.

Siste stasjon

De har reist langt, innholdsrike liv,
Oppturer og nedturer har det blitt
Nå gått av, på den siste stasjon,
i dette livet, de en gang ble gitt

Et hjem for gamle, et venterom
Blir tatt vare på, mens de lite gjør
Spiser, sover, får stell og besøk
Dager passerer, mens vennene dør

Et liv på hell, en kropp som ikke vil
På veggen, henger bilder av minner
Vil du trilles ut? – en pleier spør
Så snilt, takk som byr, se solen skinner

Takknemmelig, men også så trist
Tiden har gått, uforståelig fort
Reisen ble lang, men snart tar den slutt
Snart lukkes den bak dem, den siste port

Skråsikker

Jeg mener så mye om ting og tang
På en-to-tre, har jeg svaret på alt
Betenkningstiden er ikke så lang
Tar raske konklusjoner, kort fortalt

Jeg begynner med svaret, lettest slik
Finne argumenter, faller meg lett
Er du som meg, eller kanskje litt lik
Hvis ikke, bør du hente frem ditt vett!

Debatt teknikker, er noe jeg kan
En kamp jeg vil vinne, i kjent terreng
Skråsikre påstander, jeg holder stand
På slagmarken, er jeg nådeløs streng

Du kjemper i mot min hersketeknikk
Men slik motstand, torpederer jeg lett
Jeg avsporer deg og tar siste stikk
Utmatter, til du blir sliten og trett

Jeg finnes overalt i vårt samfunn
Finnes nok i din nærmeste sfære
Har alltid et argument i min munn
Vil snakke mer, enn lytte og lære

Kjør debatt, debatt, debatt

Mener mangt om ditt og datt
Datt og ditt og ditt og datt
Denne gang om lakseskatt
Kjør debatt, debatt,debatt

Du sa, jeg sa, hvem sa hva?
Men, du sa jo det i stad
Hvor kom standpunktet ditt fra
Bortforklaring, bla bla bla

Snakke, snakke, snikksnakk, snakk
Seriøst? Jeg ler meg skakk
Best debattkort, jeg som trakk
Motpart satt i sjakk,sjakk, sjakk

Nyttårsforsett

Jeg har så mange tanker,
som flyr på kryss og tvers.
De lander på papiret
og blir til dikt og vers.

Hva gjør vel dikt av nytte,
husk ord er bare ord…
Først når de blir til gjerning
de setter sine spor.

Det er så mange floskler,
som pynter seg med fjær.
De vil bli sett og æret,
som Keiserens nye klær.

Det nye år er kommet,
du velger selv din vei.
Hva er ditt nyttårsløfte
din nylig valgte lei.

Du kan nok endre noe
justere, rett og slett
Vær modig nå, litt vågal,
velg ikke alt for lett …

Hvil i fred

De står der på rekke og rad
Alle disse som ikke blir sett
Noen gått ut på dato, andre ikke
Men felles skjebne – ensomme
De er ensomme sammen
Hver sin historie som ikke lenger deles
De vil bli sett, men akk
Byr seg frem – se meg! Velg meg!
Ingen som ser, ingen som velger
Stille om natten, stille om dagen, alltid stille
Mange kan fremdeles by på overraskelser
Noen kan by på ettertanke og refleksjon
Noen vil få deg til å le, andre gråte, noen begge deler
De hadde en gang nyhetens interesse
Det var en gang, men det er lenge siden nå
Nye navn kommer, og får all oppmerksomhet
Men også de nye finner sin plass og glemmes etterhvert
Står i det, hver dag, hver uke, hver måned – år ettter år
Rygg mot rygg, klar for innsats ved behov
Men ingen melder sitt behov – trist
De bevarer en historie, men til hvilken nytte?
En lukket bok har liten eller ingen verdi
På samme måte som oss mennesker, begraves de til slutt
Vi mennesker senkes i jorden, bøkene begraves i en bokhylle.
Rest in peace