Treet

Bare prøv deg vind, du knekker meg ikke
Tross uværet i din pust og ditt bråsinne
Jeg og min rot, vil oss slett ikke rikke
Over oss, vil du ikke vinne

Vi står støtt i jord, og tro på oss selv
Snart er du sliten, gir opp, går lei
Vi er kanskje Ikke sterke, som staute fjell
Vår styrke, er evnen til å bøye seg

Vi bøyer oss, for å unngå å knekke
Men retter oss opp, slik vi alltid gjør
Vi står tett i tett, på rad og rekke
Beskytter hverandre, så ingen dør

Vinden, vinner over noen av våre venner
De tørre og gamle, som knekker lett
Da feller vi en tåre, eller et blad, det hender
Men slik er livet, når man blir gammel og trett

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *