Selvfølelsse

Kritikk takk, ja takk som byr
Korreksjon, refleksjon, ja vel
Så politisk korrekt at du «spyr»?
Hva mener du egentlig, fortell

Du tar bladet fra munnen, øser ut
Vil skyte tilbake, men besinner meg
Du treffer, jeg kjenner ryggrad blir lut
Sinne, hvem faen er du, tenker jeg

Ordene kverner, kverner og kverner
Jeg skyver de bort, men de kommer igjen
Mitt mentale viskelær, visker ut, fjerner
Men ordene traff, etterlot seg et «men»

Et – «men» – hva om du har rett …
Selv om jeg vet at du ikke har det …
Jeg sier til hjernen min, slett alt, slett
Men vet, det kommer ikke til å skje

Kritikken har truffet og satt sine spor
Får ikke sove, den plager meg
Langt inni meg, der selvransakelsen bor
Har tvilen fått plass, og satt seg

Bør jeg være takknemlig, vokser jeg på slikt
Eller er det en uhensiktsmessig sperre i livet
Irriterende nå, kanskje bra på sikt
Eller skivebom, skjøt du på feil skive

Antennen er oppe, er var for signaler
Dine ord er blitt agendaen for meg
Tvilen vekker meg før hanen galer
Dine ord sår en slitsom tvil i meg

Fornuften er treg, men vinner til slutt
Evner å trumfe selvfølelsenes smerte
Du siktet på meg, og ordene er skutt
Men jeg som avgjør, om du skal treffe

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *