Til mine ekte venner

Du kjenner dem kanskje, medgangsvenner
De som er der, i gode tider
Som i motgang, deg knappest kjenner
Som på medgangsbølgene rider

I motgang, skygger de banen
Et vennskap som koster, det liker de ikke
Fiasko var ikke en del av planen
I motbakker ser de sitt snitt, til å stikke

De cruiser på livets overflate
Orienterer seg mot, den letteste vei
Å støtte en venn, i en blindgate
Nei da rygger de ut, sier takk for seg

En ekte venn kaster anker —
For venner som opplever storm
Stiller opp, både i gjerning og tanker
Snor seg aldri vekk, som en orm

Hvem er lojal, på din svarteste dag
Hvem tar ikke dommerens rolle
Hvem avstår fra fordømmelsesjag
Hvem vil alltid, vennskapsløftet holde …

Har du noen ekte venner rundt deg
Da er du heldig, sett pris på dem
Dere, som i dag er rundt meg
Fortjener en plass, ved mitt bord, i mitt hjem

Nattinatt

So ro lillemann nå er dagen over
Alle barn i dette land, ligger nå og sover

Onkel syng den en gang til
Gjør det, gjør det, vær så snill

Okey da, en siste gang
Sangen er jo ikke lang

So ro lillemann, nå er dagen over …
Øynene glir trett igjen. Lille Rikke sover

Fredfullt ansikt, bamsepysj
Vugger senga hysj, hysj, hysj

Kjærlighet, et lite under
Heldig meg, få slike stunder

Sov godt Rikke, vennen min
Snart ny dag, og den er din.

Ekstremisme, nei takk – Oslo 25 august

Ekstremisme, er verdens verkebyll
Idiotiens religion
Ekstremismen må påta seg mye skyld
Religion uten fremtidsvisjon

Ekstremisme, en tro på et sneversyn
«Bare vi, ingen andre har rett»
Nå forenes kulturer i tog nedi byen
Ekstremismen må ta til vett

Men nytter et tog, er det makt i ord
Er det mulig å kreftene temme
Kan vi sammen sitte, i båten vi ror —
mot fredens mål, der fremme

Svaret er sikkert ja og nei
Sneversyn, blir vi nok ikke kvitt
Men å gi opp, er det en farbar vei?
Finnes flere farger enn svart og hvitt …

Kontrast

Alt som ikke dreper deg
Gjør deg sterkere, sies det
Og livet kan være en tornefull vei
For vanskelige ting, VIL skje

Vi sikter mot det perfekte
Hvor livet vårt går på skinner
For det er ikke til å nekte
At målet er å være en vinner

Men å vinne hver gang, gir liten glede
Verdi, ligger i kontrastenes spenn
Uten det, kan man lett la seg kjede
Om ikke med en gang, så smått om senn

Sol varmer best, når man har kjent kulde
Latter er best, når man gråten kjenner
Frihet, kontrast mot «burde» og «skulle»
Kontraster er det som livsgnisten tenner …

Men kontraster skjules bak masken vi bærer
Ingen må se, vårt virkelige jeg
Selv om det strider mot alt vi lærer
Så trekkes vi mot den «perfekte» vei

Til brudeparet

Et kort ord, en lovnad for resten av livet
To bokstaver «jådd» og «A»
Et JA til å bygge, ikke rive
Et JA, et for alltid JA

I gode og onde dager …
De gode går som en drøm
Men de onde, er de som gnagsåret lager
Samarbeid om dem, ikke døm, ikke røm

Ekteskap, kan vare, og ryke
Alle starter de bra
Det som gjør mange ekteskap syke
Er et nytt kort ord, og ordet er «sta»

Unngå å være fastlåst og sta
Vær raus med hverandre, tilgi
Møt hverandre, dytt ikke i fra
Tråkk sammen opp, raushetens sti

Ekteskap er et romslig skap
Plass til hverandres identitet
Raushet er seier, det motsatte tap
Noe vi alle, egentlig vet

Men i hverdagen, gjør vi mange feil
Vi trenger å minnes på innhold i «JA»
Kanskje skrive ordet, på baderoms speil?
Med litt daglig vedlikehold, vil det helst gå bra

Om 50 år er det gullbryllupsfest
En fest å glede seg til
Da vil ordet «JA» være hedersgjest
Om skjebnen, og dere, virkelig VIL

Og vi, deres venner og fine familie
Vil heie på dere hver eneste dag
For dere skal bygge og slett ikke rive
Mona og Thomas – et vinnerlag

Smil, prøve med et lite smil

Det skjedde så brått, ut av det blå
Et smil fra en helt ukjent
Kanskje var det en annen hun så
Jeg så meg rundt, litt spent

Ingen der, hun smilte til meg
Ikke flørtende, bare livsglad
Jeg tok meg i å — nesten si hei
Men så tenkte jeg, hva tror hun da?

Et smil, helt gratis, så godt å få
Noe jeg og, bør prøve meg på?
Er vi redd for at folk skal misforstå
I så fall blir hverdager grå

Smil og vær glad for hver dag som går
Så skal du se hvor mange venner du får
Selv om du glemmer at en og en er to
Så må du aldri glemme å være snill og god *

*Barnesang, ukjent tekstforfatter

Meningen med livet

Hva er meningen med livet
Evig spørsmål, mangler svar
Hvorfor dette evig drivet
Arven etter mor og far?

Hvorfor ble vi tildelt tiden
Hvorfor ble det nettopp oss
Etter livet, hva skjer siden
Når vi dør, og kaster loss

Skal vi for vår gjerning svare
Stå til ansvar for en dommer
Det blir ikke bare bare
Frykter dagen når den kommer

Hva er meningen med livet
Må vel være noe mer
Mer enn svare for en dommer
Mer enn vi fra jordliv ser

Kanskje finnes ingen svar
Kanskje alt er illusjon
Kanskje livet som vi har —
Er en ligning, en funksjon.

Ligningen med x ukjente
Ligning uten tydelig svar
Kanskje vil vi alltid vente
På et svar som ingen har

Mitt lodd – blir å fortsatt undre
Kanskje finner nettopp jeg
Meningen før jeg blir hundre
Gir meg ikke, jeg er seig

Spør

Spør ikke hvor jeg kommer fra
Spør heller hvor jeg er …
Spør meg gjerne «hvor vil du dra»
Spør kanskje «hva vil du der»

Spør ikke kun for å spørre
Spør dersom svaret betyr no’
Spør om ting som er større
Spør deg til viten, fra tro

Spør ikke om du svaret kjenner
Spør ikke for å briljere
Spør de du ser på som ekte venner
Spør, og du lærer mere

Spør meg, jeg liker at noen spør
Spør det er innsiktens vei
Spør meg om vanskelige ting, om du tør
Spør, vis at du bryr deg

Borettslagformann

Sjefen i gården, en mann med «makt»
Vedtektenes politi
Falkeblikk, på stadig jakt
En formann, tar aldri fri

Oppslag på tavla med informasjon
Regler, på nesten alt
Han trives god i sin maktposisjon
Ukjent med hva han blir kalt …

Borettslagsformann, en gang sersjant
Med morsk og buldrende stemme
Med han må du ikke komme på kant
I så fall så gjør du en blemme …

Gården er verden, hans kongedømme
Her er det han som bestemmer
Kjenner hans blikk, kjenner angst, vil rømme
Har han jobb? Sikkert løvetemmer 🙂

Uniform, burde borettslagsformenn ha
Med vinkler, og mange stjerner
For autoritet, må en formann ha
Når han feilparkert sykkel, fjerner …

Borettslagsformenn, er sikkert som andre
De finnes i alle versjoner
Urettferdig å alle klandre
Kanskje vår og er grei, I porsjoner?

Forbanna struktur

Struktur, et ord jeg har hatet lenge
Ordet byr meg imot
Mest av alt, vil jeg ordet slenge
Blant annen dritt og skrot

Struktur er firkantet, trist og trått
Struktur, er det verste jeg vet
Struktur, er som en blodsuger-flått
Suger ut kreativitet

Struktur, arrogant, selvgod og grå
Tar kvelertak på oss alle
Vil ta over verden, er hva jeg vil spå
Strukturterror kan vi det kalle

Jeg har gitt opp, overmakten vant
Farvel kreativitet
Jeg kjempet imot men fingrene brant
Jeg har tapt nå, jeg vet det, jeg vet

Hvis verden ikke kan tilpasses meg
Må nok jeg tilpasses verden
Struktur, jeg får heller bli venn med deg
Jeg han «coole», og du han «nerden» …