Mulighetenes vindu sto på gløtt

Jeg så noe, de andre ikke så
De snudde seg ikke, det gjorde jeg
Var det smilet, eller dine øyne blå
Burde hatt mot, tatt sjansen, sagt hei …

Jeg så at du så meg, et usikkert smil
Så en sårhet i dine øyne
Men min selvtillit … ja, den lakk som en sil
Vi synte hverandre, men jeg torde ikke høyne

Vi gikk forbi hverandre, en mor og en far
Foreldre til et barn, som aldri ble født
Dette korte øyeblikket, var alt som var
Mulighetens vindu, sto på gløtt

Barnet som ikke ble født, het Christoffer
Eller Christine kanskje, om det var en jente
For min egen usikkerhet, ble jeg et offer
Jeg våget ikke, valgte heller å vente

Jeg ventet og ventet, på et vindu på gløtt
Tenkte stadig på deg, dine øyne, ditt smil
Men årene gikk, og troen gikk trøtt
Gikk alene for alltid, sikkert titusen mil

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *