Min første kjærlighet

Hva gjør man når det bare finnes ėn
Og denne ene ikke elsker deg
så uendelig vakker og ven
Men hun ser aldri min vei

Trist, må leve resten av livet alene
Vil ikke lete etter en dårlig kopi
Jeg svartmaler vil du kanskje mene
Lett for deg å si …

Vandring i kjærlighetens ørken uten vann
I en luftspeiling vil du smile til meg
Men når jeg kommer nærmere, ser jeg en annen mann
Som holder deg kjærlig inntil seg

Mine tårer vil renne fra en utømmelig kilde
Men det vil du ikke vite, for du bryr deg ikke
Uten deg vil jeg ikke leve Hilde
Klokken i meg vil slutte å tikke

Ta det ikke så tungt, sier min mor
Hva vet vel du sier jeg, du er ikke 15 år
Men jeg har vært det svarer hun – før jeg ble stor
Da rister jeg bare på hodet og går

Hva vet vel du mamma, om slikt
Du var ung i gamle dager
Du kommer over det, sier hun – på sikt
Her og nå er den trøsten mager …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *