Løgnen

Jeg hadde muligheten, grep den ikke
Løgn fulgte løgn, ble min virkelighet
Kan unnskylde meg, fra sannheten stikke
Men løgn forblir løgn, når en selv vet …

Den første løgnen, liten og hvit
Men roten var råtten og løgnen trengte ly
Til en større løgn den satte sin lit
Og når løgn møter løgn, fødes fort en ny .. .

En løgn kan blir større en det den skal skjule
Utvikler seg, lever sitt eget liv
Stanken siver ut, fra dens råtne hule
Løgnens pris blir unektelig fort stiv

Løgn taper ikke, mot sannhet alene
Det er tilgivelse som kan tilintetgjøre den
Fortjener ikke tilgivelse, vil mange mene
Men i glasshus sitter vi kanskje alle, min venn?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *