Livets seilas

Seilene tas ned, for aller siste gang
Vindstille på fjorden, du skal sove nå
Du klaget Ikke, seilasen ble lang
Takket for følget, på tide å gå …

Du var styrmann, og skipper om bord
Kartleser, i opprørt hav
Tryggheten selv, der du sto ved ditt ror
I dag skal du minnes, ved din grav

Mangt og mye, kan sies om deg
Du hadde mnge sider, som alle andre
Du var sliten nå, helsa gikk lei
Alt har sin tid, det var tid for å vandre …

Du skal hvile, vi må leve med savn
Takknemlig for tiden med deg
Fortøyde trygt, i din siste havn
Kanskje sees vi på annet hav, hva vet jeg …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *