Lang lang rekke …

Så er det kveld igjen
Ikke snakket med noen
Ikke en eneste venn
Hun har mistet gnisten og troen

De ringte lenge, men ga opp til slutt
Angsten tok overhånd
De sa hun var blitt så fjern og mutt
Det ender jo gjerne sånn

Hun ville så gjerne, men maktet ikke
Psykisk syk som de sa
Grodde fast hjemme, umulig å rikke
Hvor var helsevesenet da?

Hun rykket frem på ventelisten
En plass eller to hver uke
Men fortere enn det, sluknet gnisten
På listen «alvorlig sjuke»

De fant henne mandag, vært død en stund
I begravelsen var det ikke mange
Ut av listen rykket hun
Den altfor, altfor lange …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *