Jeg hever blikket, kan trenge det
Sneversyn siger så alt for fort på
Og med sneversyn, kan jeg lite se
Balansen mistes, når en livet skal gå
Perspektivet forsvinner i denne tåke
Smått blir stort, og til høye hinder
Kikker opp, se der du – en måke!
Svevende på havets tilfeldige vinder
Ubekymret, vet at den lite kan gjøre
Bekymringer, endrer ikke vær og vind
Kanskje vil den slett ikke høre
Når angsten banker på og vil inn
Flyter på vinden, under himmelen blå
Bekymrer seg ikke over alt som kan skje
Bare dagen i dag, er garantert å få
Kanskje er det et tegn den vil jeg skal se
Slik er ikke livet, du har selvsagt rett
Vi er ikke måker og vi kan ikke fly
Best å ta til fornuft og vårt menneskelige vett
Og med kikkert, lete opp en uværssky …