Hun banket på døren til livet mitt

Hun banket på døren til livet mitt
Jeg valgte å ikke lukke opp
Skuffelsen satt i meg, slik var det blitt
For mange tårer, var grått

Hun banket på døren, en gang til
Jeg tok på meg maska, åpnet på gløtt
Avvisende spurte jeg «hva er det du vil»
Til tross for avvisning, smilte hun søtt

Hvor lenge skal du synes synd på deg selv?
Et direkte spørsmål som krevde et svar
Jeg tenkte meg om, både lenge og vel
Hva svarer man, når man svar ikke har?

Hun ville meg vel, hun var ikke frekk
Det så jeg i hennes smil
Jeg prøvde, men klarte ikke å jage henne vekk
Hun utfordret meg, med sin stil

Over år, jeg badet, i selvmedlidenhet
Ubehagelig, men likevel trygt
Dere som har vært der, dere vet …
Men å fortsette å bade, kan ende stygt …

Døren til endring, åpnes innenifra
Nøkkelen, må på innsiden stå …
Den åpner seg ikke, ved å røske og dra
Men kan åpnes på gløtt, om du banker på …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *