Sliten men gir meg ikke
Jeg er stemmen til de uten stemme
Kan ikke tillate meg å ydmykt nikke
Mobiliserer, lar meg ikke skremme
Jeg er håret i suppen, plagsom motstand
En kranglefant, uten allierte
Settes spørsmålstegn ved hva jeg kan
Kjente hersketeknikker, jeg vet det …
Jeg møtes først med ord og argumenter
Etterhvert tar kroppsspråket deres over
Gir seg til slutt, tenker de, mens de venter
Men det gjør jeg ikke, jeg lover …
Fremmedord – deres fremste skjold
Jeg googler og finner enklere ord
Sinne, når de mister grep og kontroll
Liker seg best i eget oppgått spor
De vil falle, de gjør det, før eller siden
Oppblåste pamper gjør alltid det
Holder ut, jeg er på lag med tiden
Fornuften vil seire, bare vent og se …