Eple i Kabul

Dette diktet er skrevet av Elisabeth Remme. Hun døde for noen år siden, men før det hadde jeg fortalt henne at jeg gjerne ville ha med dette diktet i «sport etter ord» Hun ble veldig glad for det. Et flott dikt fra en flott person

Eple i Kabul

Der falt en bombe i hagen vår, der epler blomstret i Kabul
Mens verden pleiet egne sår
Var folkets sjel gått i skjul

En søster ble skjendet av eget folk
Fra verden var det stille
Muhjadinerne var djevler og landets tolk
-I egen bygd var døden rå
Uskyldige måtte lide

Så svik ei ditt land
hindret dem ei i å gå

De mange kropper på dødens lekeplass
Der latteren brått forstummer
Utslettet i titusener knuste glass
Mens himmel og sol slumrer

Så var det å vente i dødens dåp
Hvem brydde seg vel om oss
Våre tanker skar dype salte sår
mens hjerter ba om håp

Vi drømmer det samme i kjærlighet
Mens verden har stengt sine hager
Vær nær meg du menneskehet
Redd oss fra nåtidens drager

Vi visste vi var av samme frø
Vi så og lukket våre blikk
Vi visste vi skal alle dø
Sa vi medfølende og gikk

Elisabeth Remme 11.08.2015

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *