Da pengene kom til makten

Da penger kom til makten, var gleden stor
De griske gned fornøyd sine hender
Ble festet i husene, der de rike bor
Utenfor, hakket de fattige tenner …

Kald var vinternatten, og kaldere skulle det bli
De fattige forsto, at slik må det være
Og uansett, hva skulle de si?
Deres lodd, var å fattigdommen bære

De bar den på sine skuldre, tung som den var
Fattigdom suger krefter, må vite
De rike ga rådet – «prøv å spar»
ikke lett for en, som har så alt for lite

Så heldige dere er, bor i verdens rikeste land
De fattige nikket ydmykt, jo takk for det
Her er muligheter, for de som vil og kan
De fattige så seg rundt, men kunne ingenting se

De rike ble rikere, det er gjerne slik
De fattige ble ikke fattigere, ikke mulig det …
Tidvis kom følelsen, at de var utsatt for et svik
Men de døde med erkjennelsen – det ble som det ble

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *