Respekt/All life matters

Jeg har skrevet en artikkel med overskriften «All life matters» Budskapet er at vi i stedet for å ta tak i hver enkel urett (som foreksempel rasisme) kanskje heller må gå til rotårsaken som er mangelen på respekt for ulikheter. Ukens fredagsdikt er en innledning. Nederst finner du artikkelen som du kan lese om du har interesse, engasjement, tid og lyst 🙂 God helg

Respekt

Respekt for forskjeller
Respekt for det ukjente
Respekt for motsetninger
Vi kan ikke vente …

Vi må ta til fornuft
Vi må slutte å slåss
Puster felles luft
Ulikheter til tross

Respekt, er ordet
For det har du vel?
Holdninger på bordet
Begynn med deg selv

——
Og så til artikklen

All life matters

Nyhetsbildet preges av demonstrasjoner mot rasisme, etter at en amerikansk politimann så meningsløst drepte George Floyd i en arrestasjon i USA.

Flere steder i verden har det oppstått støttedemonstrasjoner, og saken dreier seg ikke lenger bare om dette drapet, men om rasisme generelt. Alt for mange stygge hendelser over alt for mange år har satt sinnene i kok. I et land med frustrasjon rundt både koronakonsekvenser og en president som provoserer mange, kan mye skje.

Rasisme er forkastelig, men slik jeg ser det bør vi ikke fordele vår empati på alle utsatte grupper. Diskriminering rammer også, funksjonshemmede, homofile, religiøse grupper, overvektige, samer, sigøynere, kvinner , eldre og mange andre. Hva slags diskriminering er verst? Det finnes neppe noe svar på det, og egentlig dreier det seg kort og godt ¨om manglende respekt for andre mennesker — mennesker som ikke er som oss selv. Er det ikke da bedre å jobbe med begrepet respekt?

Vi liker å tro at vi er fordomsfrie, men er vi egentlig det? Hvis vi ser opp til noen, er det ikke utenkelig at vi ser ned på andre. Ved å se opp, beviser vi jo at vi bedriver en form for rangering.

Er det ikke slik at du reagerer mer på en flystyrt i Norge der 7 etniske nordmenn dør, enn om det var 7 somaliere?

Er det ikke slik at det er mennesker og grupper du ville kviet deg for å leie ut leiligheten din til, uten i det hele tatt å ha møtt dem?

Et utdrag fra et dikt av Arnulf Øverland går slik — «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv» Min påstand er at de fleste av oss tåler mye urett om det rammer grupper vi ikke identifiserer oss med.

Vi må alle feie for egen dør, og jeg og mange av oss har nok forbedringsområder når det gjelder respekt for andre . Fordømmelse av politivold i et annet land er enkelt å hekte seg på men diskriminering er så mye mer. Generell respekt for ulikhet må være det store målet.

Jeg liker ikke slagordet «Black lifes matters» Det er så selvfølgelig at det blir feil å si det. Jeg ville blitt fornærmet om noen skulle si «folk over 50 år bør også lyttes til» Hele setningen oser jo av en slags nedlatenhet gjennom at det i det hele tatt blir sagt.

I næringslivet utfordres flere bedriftsledere nå på å vise engasjement i forhold til å ta avstand fra rasisme. Bør de også ha fokus på å ansette et representativt utvalg av samer homofile, eldre, funksjonshemmede, kvinner, sigøynere osv, eller bør de jobbe med å fjerne sperrer som avholder dem fra å ansette rett person på rett plass, uavhengig av bakgrunn. Spørsmålet er retorisk men jeg mener det fort blir respektløst med kvotering. En samisk kvinne eller en somalier skal ikke føle seg som en «kvoteansatt» ved en ansettelse. De skal selvsagt være ansatt på grunn av sin kompetanse. Alt annet ville jo vært diskriminering av de som ble forbigått.

Kanskje tar jeg feil. Jeg er åpen for det. Kvinner ble kraftig diskriminert på en rekke områder helt frem til nyere tid, og blir det vel på noen områder enda. Kvotering av kvinner inn i styrer ser ut til å ha fått fortgang på noe som burde vært en selvfølge for mange år side .

Det er unaturlig mye lik hudfarge i ledergrupper og eldre sliter påviselig med å komme på intervjuer. Utviklingen har imidlertid gått i en svært positiv retning og skyldes ganske sikkert debatten rundt dette. Kanskje er det nødvendig å sette fokus på hver enkelt gruppe for å oppnå engasjement. Kanskje blir generell «respekt» for vagt og lite forpliktende.

Jeg tror ikke det, men jeg har respekt for de som måtte mene det.

Den andre siden

Jeg har skrevet noen artikler om Tangen som er ansatt som sjef for oljefoemdet. Jeg har vært kritisk til ansettelsen og ikke uventet irritert mange med motsatt syn. Debatt skaper temperatur og slik må det være. I ukens fredagsdikt harselerer jeg med typer som meg selv. Et interessant eksperiment å se seg selv fra utsiden .-)

Den andre siden

Hvem er denne Tangen, som så omstridt er
En kompetent fyr, vi er misunnelig på?
En «fiff» med store ord og fine klær
Er det han som toppjobb, i Norge skal få?

En mann med penger, i skatteparadis
Så unorsk, nei slikt vil vi ikke ha
Er det han, som tilliten vår skal gis?
Nei takke meg til, best å si i fra

En kjekkas i gutteklubben «rik og grei»
En som påspanderer innflytelsesrike «venner»
Evner slike å styre på den smale vei?
Ham vil sikkert favorisere folk han kjenner

Så unorsk så unorsk, finn en ny
En som aldri har tråkket feil, må vi ha
En uten privatjet, som på turistklasse vil fly
En som ligner på oss, se det ville vært bra

Send Tangen på gangen, eller i skammekroken
Send han ut av landet, i hans private jet
En enkel måte, å få løst floken
Vi «synsere» har svaret på alt, rett og slett.

Stå ikke i veien

Stå ikke i veien for meg, vær så snill
Gi meg tilstrekkelig rom til å puste
Sett ikke vår kjærlighet på spill
Frihetsberøves jeg, vil alt ruste

Jeg svømmer ikke med håndjern på
Fotlenker, vil drukne meg
Bruk ikke din pensel til å male meg grå
Jeg er meg, du er deg

Vi skal gå sammen, hånd i hånd
Jeg skal elske, beskytte, forsvare deg
Men bind meg aldri, med usynlige bånd
Da glipper taket, og vi går hver vår vei

Jeg må puste, jeg trenger armslag
Jeg er ingen hund i bånd, du kan oppdra
Vi to har potensiale, kan bli et drømmelag
Men da må vi være rause, gi og ta …

En handelsreisendes liv

En klassiker fra Andre Bjerke. Mange har hørt diktet før, men med god fremførelse tåler de fleste å høre dette diktet utallige ganger.

Søren Sørpå het en mann fra
sør som nordpå gikk ombord fra
båten som han var ombord på
og der traff han Nora Nordpå

(Sørpå er en kavaler på
førr – av dem som kvinnesjelen tror på
men som altså driver hor på
små forretnings reiser nordpå)

Hun er riktig søt med hatt på
Sørpå stirrer rent betatt på
denne skatt han har fått fatt på
skattefritt og attpå
til kan tilbringe en natt på.

Det trengs ikke mange ord på
å få drag på frøken Nordpå
si meg hvilket rom de bor på
jeg har rom med egen dør på
bare stig på de herr Sørpå

snart har Sørpå satt likør på
bordet, hvorpå sørpå klør på
ben med silkestrømpe flor på
hvilket lille frøken Nordpå
avgjort setter meget pris på
det er hennes knis bevis på

Derpå – er det satt sensur på
måten Sørpå drev amour på
Det besøket ble han far på
brevet fikk hun aldri svar på
for han dro til neste fest på
små forretningsreiser vestpå

Kvinner ! Ikke se og hør på
slike menn! For menn som Sørpå
blir man mor på at man tror på
man er sur på sørpå nordpå.

André Bjerke

Depresjon

Det har vært mørkt lenge nå
Lenge siden lyset fikk slippe til
I slike perioder, er det tungt å gå
Klarer ikke bryte ut, selv om jeg vil

Som en hånd fra dypet, der alt er svart
Jeg holdes i et jerngrep, av en rusten klo
Prøver å løsrive meg, men grepet er hardt
Det ordner seg sier de – slutt aldri å tro!

Mørket fortærer meg sikkert og sakte
Har sluttet å gråte, apatisk nå
Ord blir tomme, oppbrukte, opplagte
Velment, men hvordan skal de evne å forstå …

I stummende mørke famler jeg i blinde
En tunnel, uten lys i sin ende
Det klamme mørket, meg fast vil binde
Og lykkes i sin higen, kan hende …

Jeg vil ikke leve, og våger ikke å dø
Jeg synker og synker, mot den dypeste bunn
Kaoset i meg, er som konstant opprørt sjø
Trenger å søke ly, en stakket stund

Velgernes svik

Hva ser dere i denne mannen
Hva gjør at dere tror på han
Denne narsissistiske alfahannen
Med makt til å sette verden i brann

Et land bygget på viktige verdier
Et land med lokomotivrolle
Et land med ytringsfrihet, som ikke tier
Et land som ga løfter, det forsøkte å holde

Det tar år å bygge tillit, minutter å bryte ned
Skyld dere selv! valgt i et demokrati …
Ned mot lavmålet, han drar dere ned
Ubegripelig, hva mannen får seg til å si …

Gjest: Elise Embla Scheele med «mørkets avkom»

Denne uken vil jeg presentere et fantastisk dikt jeg tilfeldigvis kom over på en diktgruppe på Facebook. Elise Embla Scheele er poeten bak dette gripende og tidsaktuelle diktet. Flaggermusen er kjent som en effektiv smittespreder og antas også å være opphavet til at Coronaviruset smittet mennesker- les for all del dette diktet og reflekter litt over om det er flaggermusen eller mennesket som er problemet …

DIKT: MØRKETS AVKOM

Hele din verden
vil jeg vende på hodet
og ingenting
vil bli som før

Opp ned og omsnudd
hang jeg i treet
og i dype huler
av Moderjordas indre

I hennes fuktige mørke
under åpningene i berget
næret jeg mitt avkom
og skjerpet mine sanser
før nattens tokt

Jeg er
en Mørkets skapning
Lyset
har aldri vært
min veiviser

Men mine evner og viten
strekker seg
lenger enn du kan fatte
med min hørsel fanger jeg opp
hver form og bevegelse
i landskapet
Slik kjenner jeg
alle tings sammenheng

Menneskene
har gjennom tidsaldrene
fulgt min myke flukt i natten
langs broen
under stjernehimmelen
mellom de døde og levende
Så lenge dere gav akt på meg
med ærefrykt
voktet jeg overgangen
Nå står gapet åpent
med sylkvasse tenner
og hvinende dødsangst

Du fanget meg
i ditt nett
du bandt meg
stablet oss
sultet oss
vred om halsen
og så
ble det svartere enn svart

Du tok
mitt liv
du tok
mine skoger
du fordrev meg fra
mitt hjem
og aldri mer
vil jeg fly i måneskinn
få vende tilbake
til mine kjære

Du åt mitt kjøtt
du fortærte meg
men etterpå
ga jeg ikke slipp på deg

Nå hviler jeg
i din elskers berøring
gjennom dødbringende kyss
og kjærtegn
skjenker jeg min gift
ingen steder
skal du lenger være trygg
ikke engang
i dine kjæres favn

Jeg lukker klørne
rundt halsrøret ditt
og kapsler mine svarte vinger
rundt lungene dine

Slik du kveler
Jordas lunger
vil jeg kvele
dine lunger
Nå står alle
dine fly på bakken

Nå er tiden inne
Menneske
for at du må legge ned dine våpen
som har blitt din bane
før du slukes av din egen
forgapte grådighet

Nå er tiden moden
for at du gjennom lidelse og tap
må begynne å forstå
hvordan vi er forbundet
gjennom luften du puster

Du er ikke alene
på denne Jorda
og alt hva du gjør mot Henne
vil før eller siden
slå tilbake på deg

– Elise Embla Scheele, forfatter

Kommentarfelt søker innsiktsfull kvinne eller mann

Kommentarfelt søker innsiktsfull kvinne eller mann
En som faktisk evner, å vise litt respekt
En med kunnskap, og som beviselig noe kan …
En med synspunkter, vi kan tillegge vekt

Kommentarfelt, søker et minimum av intelligens
En som Ikke bare mestrer, nedsettende ord
Den rette tror vi har, en dose «common sense»
En faktabasert person, som mer enn synser og tror …

Kommentarfelt søker deg, med noe vesentlig på hjertet
En som ikke bare sprer, sitt tanketomme tøv
En som vil noe mer, enn å andre mennesker sverte
En som Ikke bare gjør, en trett og lei og sløv

Kanskje og dessverre, er søket helt forgjeves
Den rette har blitt skremt, og er alt jaget på dør
Da må nok kommentarfeltet, dessverre kondemneres?
Da er det ytringsfrihet, og demokratiet som blør …

Hei Bitteliten

På tirsdag kom du brått inn i vårt liv. Kitty blir verdens beste mormor og jeg blir er en viktig del av teamet. Inntil du får et navn skal jeg kalle deg bitteliten. I går kom du hjem fra sykehuset og vi gleder oss til å bli kjent med deg. Velkommen til verden.

Hei Bitteliten

Hei livet, sa du og tittet frem
Nesten 4 kilo og halvmeteren høy
I går tok du med deg mamma hjem
Utfordringer blir det, men mest gøy

Tenk alt du skal lære i årene som kommer
Slekter skal følge slekters gang
Gleder oss til å dele din første sommer
Og du Bitteliten, skal sitte trygt på vårt fang

Vi skal lese og synge, tulle og le
Dele mange hyggelige stunder
Så mye du skal oppleve, så mye som skal skje
Du vil lykkes og bomme — noen strafferunder …

Livet vil overraske, på godt og ondt
Slik er det både for liten og stor
Men med oss på laget, blir det ikke så vondt
Går som regel bra, for oss som håper og tror …

Coronakroppen 2020

Coronakroppen 2020

Coronakroppen er en lubben sak
Godt polstret, etter uker med hjemmekontor
Kiloene legger seg både foran og bak
Vi møter sommeren, større enn i fjor …

Sommerkroppen er lagt på hylla
Snacks, sjokolade og gjærbakst gjør det bra
Covid 19, det er den som må ta skylda
Vi har jo bare gjort som myndighetene sa …

Coronakroppen trives i romslige plagg
Den liker å legge seg på en sofa
Magen blir større og tung som en bag
Men det er jo unntakstilstand, så det går bra …

Før eller senere må den kvitte seg med kilo
Den vet det, men det er heldigvis ikke nå
Syltynn blir den neppe, nei det er vanskelig å tro
Veien til sommerkroppen, blir definitiv laaang å gå