Jeg har skrevet en artikkel med overskriften «All life matters» Budskapet er at vi i stedet for å ta tak i hver enkel urett (som foreksempel rasisme) kanskje heller må gå til rotårsaken som er mangelen på respekt for ulikheter. Ukens fredagsdikt er en innledning. Nederst finner du artikkelen som du kan lese om du har interesse, engasjement, tid og lyst 🙂 God helg
Respekt
Respekt for forskjeller
Respekt for det ukjente
Respekt for motsetninger
Vi kan ikke vente …
Vi må ta til fornuft
Vi må slutte å slåss
Puster felles luft
Ulikheter til tross
Respekt, er ordet
For det har du vel?
Holdninger på bordet
Begynn med deg selv
——
Og så til artikklen
All life matters
Nyhetsbildet preges av demonstrasjoner mot rasisme, etter at en amerikansk politimann så meningsløst drepte George Floyd i en arrestasjon i USA.
Flere steder i verden har det oppstått støttedemonstrasjoner, og saken dreier seg ikke lenger bare om dette drapet, men om rasisme generelt. Alt for mange stygge hendelser over alt for mange år har satt sinnene i kok. I et land med frustrasjon rundt både koronakonsekvenser og en president som provoserer mange, kan mye skje.
Rasisme er forkastelig, men slik jeg ser det bør vi ikke fordele vår empati på alle utsatte grupper. Diskriminering rammer også, funksjonshemmede, homofile, religiøse grupper, overvektige, samer, sigøynere, kvinner , eldre og mange andre. Hva slags diskriminering er verst? Det finnes neppe noe svar på det, og egentlig dreier det seg kort og godt ¨om manglende respekt for andre mennesker — mennesker som ikke er som oss selv. Er det ikke da bedre å jobbe med begrepet respekt?
Vi liker å tro at vi er fordomsfrie, men er vi egentlig det? Hvis vi ser opp til noen, er det ikke utenkelig at vi ser ned på andre. Ved å se opp, beviser vi jo at vi bedriver en form for rangering.
Er det ikke slik at du reagerer mer på en flystyrt i Norge der 7 etniske nordmenn dør, enn om det var 7 somaliere?
Er det ikke slik at det er mennesker og grupper du ville kviet deg for å leie ut leiligheten din til, uten i det hele tatt å ha møtt dem?
Et utdrag fra et dikt av Arnulf Øverland går slik — «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv» Min påstand er at de fleste av oss tåler mye urett om det rammer grupper vi ikke identifiserer oss med.
Vi må alle feie for egen dør, og jeg og mange av oss har nok forbedringsområder når det gjelder respekt for andre . Fordømmelse av politivold i et annet land er enkelt å hekte seg på men diskriminering er så mye mer. Generell respekt for ulikhet må være det store målet.
Jeg liker ikke slagordet «Black lifes matters» Det er så selvfølgelig at det blir feil å si det. Jeg ville blitt fornærmet om noen skulle si «folk over 50 år bør også lyttes til» Hele setningen oser jo av en slags nedlatenhet gjennom at det i det hele tatt blir sagt.
I næringslivet utfordres flere bedriftsledere nå på å vise engasjement i forhold til å ta avstand fra rasisme. Bør de også ha fokus på å ansette et representativt utvalg av samer homofile, eldre, funksjonshemmede, kvinner, sigøynere osv, eller bør de jobbe med å fjerne sperrer som avholder dem fra å ansette rett person på rett plass, uavhengig av bakgrunn. Spørsmålet er retorisk men jeg mener det fort blir respektløst med kvotering. En samisk kvinne eller en somalier skal ikke føle seg som en «kvoteansatt» ved en ansettelse. De skal selvsagt være ansatt på grunn av sin kompetanse. Alt annet ville jo vært diskriminering av de som ble forbigått.
Kanskje tar jeg feil. Jeg er åpen for det. Kvinner ble kraftig diskriminert på en rekke områder helt frem til nyere tid, og blir det vel på noen områder enda. Kvotering av kvinner inn i styrer ser ut til å ha fått fortgang på noe som burde vært en selvfølge for mange år side .
Det er unaturlig mye lik hudfarge i ledergrupper og eldre sliter påviselig med å komme på intervjuer. Utviklingen har imidlertid gått i en svært positiv retning og skyldes ganske sikkert debatten rundt dette. Kanskje er det nødvendig å sette fokus på hver enkelt gruppe for å oppnå engasjement. Kanskje blir generell «respekt» for vagt og lite forpliktende.
Jeg tror ikke det, men jeg har respekt for de som måtte mene det.
