Kategori: Ukategorisert

Valg

Du kan selv velge hvem du vil være
Velge hvem du vil bli
Velge hva du vil lære
Velge ord du vil si

Du kan tolke ordene, som du vil
Du, som tillegger dem vekt …
Velge hva du skal lytte til
Oppfatte ord, som ærlig eller frekt

Du kan velge offerrollen, eller ansvar
Velge om du vil grave deg ned
Velge selv, hvilke grep du tar
Velge dine kamper, tid og sted

Du kan bruke livet, på å fordele skyld
Finne årsaker, utenfor deg selv
Gi næring og vekst, til din verkebyll
Gi opp, eller overvinne motstandsfjell

Mange valg, bare en kan ta dem …
Nytter ikke gråte over utleverte kort
Tap må tåles, noen seiere tas hjem
Ditt liv — kast det ikke bort

Natti natti

(Der det står XX fyller du inn mamma,pappa, onkel, tante etc)

Natti natti, sove nå
Du er trett min lille venn
Snart vil natten sige på
Hvor tar drømmene deg hen

Kanskje svever du der oppe
På et magisk drømmeteppe
På en fjelltopp, kanskje stoppe
Spise maten i din skreppe

Over fjell og fjord flyr du
Stjernene som viser vei
Klokken tikker, fem, seks, sju
Snart skal XX vekke deg

Pusten tung, nå skal du hvile
Sove, sove trygt i natt
I din drøm, jeg ser deg smile
Sove godt min lille skatt

God nok?

«Du er god nok» sier de alle sammen
De sier slikt – i coachingmljø
—Kvitt deg med negative tanker og skammen
—La slikt tankegods seile sin egen sjø

Jeg hører hva de sier, men vet ikke riktig
Ikke god nok, det ville vært et selvbedrag
Jeg har mye å gå på, for å si det forsiktig
Mye å ta tak i, hver eneste dag …

Men de har et poeng, litt raus bør en være
Med alle andre, og seg selv ikke minst
De fleste av oss har nok noe å lære
Opplagt mulighet for umiddelbar gevinst

Men gode nok — nei så langt derifra
Hva skulle vi da strukket oss etter
For hva er godt nok, og hva er bra
Hvilken standard er det vi setter?

Skal ikke snakke oss ned, jeg vet det
Må tro på oss selv, om også andre skal tro
Våre gode sider, de må vi evne å se
Må dyrke i oss selv, om resultatet skal gro

La oss droppe dette med at vi er gode nok
Vi tror jo ikke på det selv en gang
Forutsigbare utsagn fra en saueflokk …
Et slitt refreng, på en politisk korrekt sang

Slekt og slikt

Slekter skal følge slekters gang
Stafettpinnen mellom generasjoner
Som en vakker og uendelig sang
Hvor alle i familien er forskjellige toner

De gamle var unge, og de unge blir gamle
Alle lager vi stien, som andre skal gå
Støtter hverandre, for å unngå å ramle
En tid for å gi, en tid for å få

Familiebånd, som binder oss sammen
Som et kunstverk vi sammen har malt
Vi er motivet , familien er rammen
«Samhold» heter bildet, er jeg blitt fortalt

Slekter skal følge slekters gang
Noen humper på veien betyr ingenting
Nye vers skal legges til slektens sang
For slekten skal videre, ikke gå i ring

Vi er ledde i lenken, som gir slekten kraft
I medgang og motgang må vi samlet stå
For hva er en spade uten skaft
Kraften intakt, selv om generasjoner vil komme og gå

Snart slipper du hånden min

Ordene virker ikke lenger
De er brukt opp, du gikk lei
Det er ikke orden du ikke trenger
Det er det at de kommer fra meg

Kraften i masende ord forsvinner
Du blokkerer, vet hva jeg skal si
Alt er sagt, men jeg påminner og påminner
Du trenger meg, men vil og være fri

Jeg må slippe taket, så godt jeg kan
Det er ditt liv, min erfaring er ikke din
Snart er du, en selvstendig voksen mann
Snart slipper du hånden min …

En drøm

Jeg har en drøm jeg følger
Drømmen om å våge, før det er for sent
Kanskje må jeg leve, med risikoens følger
Men skal livet være lett, var det slik ment?

Jeg har en drøm jeg tror på
Kanskje fører den til et sted jeg ikke vil
En må våge, om en svaret skal få
Tørre å feile, kanskje aldri få det til …

Har en drøm, som ikke lenger er en drøm
Det er gjort, det er gjennomført, jeg måtte det
Gikk til helvete, le gjerne av meg og døm
Jeg kan leve med, at det ble som det ble

Følger drømmen din med i din kiste
Vil den råtne på rot, når du selv går bort
Forble det en drøm, du var for redd for å miste …
Skal du angre, så gjør det på noe du har gjort …

Rett til å klage …

Hvem var det som lovet deg lykken?
Hvem var det som hevdet at livet er lett?
Hvem ga deg den forbannede klagekrykken?
Hvem ga deg retten til alltid å bli sett?

Hva er så urettferdig, fortjener du mye mer?
Hva er det du sammenligner deg med?
Hva er det av verdens fattigdom du ikke ser?
Hva er det som gjør at nettopp du så fryktelig led …

Hvor vil du med klager og følelse av urett?
Hvor vil du rette din klage, og til hvem?
Hvor mye skal du få, før du takker og er mett?
Hvor ofte hjelper du, de som ikke engang har et hjem …

Når skal du slutte å klage din nød?
Når skal du vise din takknemlighet?
Når skal du takke for at du lever og ikke er død?
Når tar du innover deg, dette som du egentlig vet …

To kompiser

To kompiser

Vi vokste opp sammen, du og jeg
Du alltid foran, jeg tett bak
Du, den modige, i motsetning til meg
Nysgjerrige på jenter, vi hadde samme smak

Du var den ivrige, ville utforske verden
Jeg manglet selvtillit, sa «ro deg ned»
Du fleipet, kalte meg — pysa og «nerden»
Sammen om det meste, debuterte samme sted

Du, fornøyd og tilfreds med debuten
Jeg, syntes nok det gikk alt for fort …
Det skjedde på sofaen, inne i stuen
Hun var blyg, det var jeg og, vi sa ikke stort

Det ble flere etter henne, likte mange vi så …
Umettelige, tok nesten alle vi fikk
Du fikk kallenavnet — «store stå»
Alt vi opplevd sammen, jeg og min pikk …