Det er interessant å reflektere over Trump sin vekst og hans fall. En kan helt sikkert lære mye av dette. Han var rik, berømt, hadde kone og barn, hadde mye makt, men det var ikke nok. Han ville bli president og klarte det. Mye kan sies om metodene hans , men han er nok ikke alene om å ha brukt alle triksene i boka for å nå lengst mulig. Likevel, var selv ikke det nok. I nest siste kapittel av livet måtte han oppnå mer, han kunne ikke leve med valgtapet og mistet siste rest av gangsyn.
Hva skjer på veien mot en slik trist sorti? Han var sikkert en søt liten baby en gang han også. Men mye viktigere enn dette er – hva er det som blinder så mange av hans følgere?
Kanskje har mange av oss noe av den samme i oss – En form for griskhet som utfordrer viktigheten av å være fornøyd med det vi har. Det er mange lange skritt mellom oss vanlige og Trump, men mekanismene kan likevel være sammenlignbare. Under gitte og dårlige vekstvilkår kan vi alle bli den verste utgaven av oss selv. Det finnes det mange eksempler på i historien.
Trump får en trist sorti, men kanskje kan det gi verden nyttig læring. God fredag og beklager uvanlig lang innledning til ukens fredagsdikt 🙂
Trist sorti
Mye vil ha mer, får aldri nok
Først penger, så behov for makt
Grenser ble flyttet, mot tidenes sjokk
Ord, som aldri skulle vært sagt
Mye vil ha mer, og faen vil ha fler
En avskjed i skam, et ødelagt navn
Hva er det som blinder, som han ikke ser?
Hva driver han, hva er hans savn?
Galskapen må jo komme fra et sted
Hvor gikk det galt, hva skjedde på veien?
Han hadde så mye, og falt så langt ned
Resultat av å havne på griskhetgaleien