Frosken og prinsessen

Håp hadde ingen steder å bo
Hutret, en regnfull sommernatt
Søkte tilflukt, under en bro
Der en slimete frosk, allerede satt

Sitte du her, sa Håp, hvorfor det?
Et sted må jeg være sa frosken trist
Har søkt, men ingen prinsesse å se
Synd og skam, det er sant og visst

Må kysses av prinsesse, for å bli en prins
Hørt så, sa Håp, og smilte lurt
Nytter ikke med vanlige «kvinns»
Det er det, som er så forbanna surt …

Under bruer finnes ingen prinsesser
Du må søke lykken et annet sted
Gå ikke etter utseende, men felles interesser …
For alt du vet, er prinsessen like ved …

Frosken ristet sørgmodig på hodet sitt
Den var kald, sulten og sliten
Pessimist, var han etterhvert blitt
De ser meg ikke, jeg er så alt for liten

Kanskje jeg kan hjelpe, sa Håp brått
Du må gjerne prøve, men hvordan da
Prinsesser bor ikke lenger i slott
«Hæ», sa frosken, hva var det du sa

Finn en kvinne med hjerte av gull
Det er ekte prinsesser, de er overalt
Vær snill mot henne, ikke noe tull
Og glem ikke, hva jeg har fortalt

Frosken var skeptisk, hva vet du om slikt
Mer enn du aner, sa håp, tro meg …
Jeg kjenner forfatteren av dette dikt
Han skriver nok happy ending for deg

Finn din utvalgte, gjør det nå
Gjør deg fortjent til et kyss min venn
Jeg lover deg, at du målet ditt vil nå
Du finner henne smått om senn

Tja, sa frosken, sykeste jeg har hørt
Men i så fall, vet jeg hvem jeg vi ha …
Noen sjekketriks, og vips var hun forført
Ja for i dette diktet, går det meste bra

Håp hadde rett, forfatteren diktet
Frosken ble kysset, og ble kvinnens prins
Amors piler var riktig siktet
Nå lever de begge lykkelige til sinns

Og snipp snapp snute
Så var fredagsdiktet ute

(Atle Øi)

Ekte kjærlighet

Vi møttes da jeg var 7 år
Om sommeren var vi som erteris
Utrolig, hvor fort årene går
44 år siden, vår første softis …

Du bodde i Hurum, jeg bodde i Oslo
På vinteren hadde vi ingen kontakt
Men på sommeren var det igjen oss to
Hvert år, var planene lagt

Så mye vi skulle gjøre sammen
Hendelser, lagret, for alltid i minnet
Du var den trygge, selve rammen
Satte varige spor i sinnet

Men i ungdomstiden, gikk jeg trøtt av deg
Ville være i byen, med mine skolevenner
Du var fjellstø, jeg gikk min egen vei
Livet er faser, det er slikt som hender

Gikk noen år, før vi igjen fant hverandre
Fant tilbake, kjemien vi hadde
Du var ikke sur, ville ei klandre
Over tapte år, vi glemselen spadde

Ble til kjærlighet for noen år siden
Det måtte bli oss, jeg og du
Resten av livet, i sommertiden
Mitt vakre, idylliske Holmsbu

Seilas

Seilbåten, spør sin kjære venn – Vind
Hvor skal vi seile i dag
Vind trekker pusten, dypt inn
Et realt magadrag

I dag, sa Vind, skal jeg blåse hardt
Lage skumtopper hvite, og bølger som fjell
Skal du seile med meg, må du tåle fart
Holde hodet kaldt, ha tro på deg selv …

Men Vind, hvor drar vi, har du peilet ut retning?
Vi skal sydover denne gang, sa Vind
Hvor lang jeg kan blåse deg, blir rent gjetning
Du får rådføre deg, med kapteinen din

Seilene fyltes, av kraftig vind
Naturkrefter, i skjønn forening
Balsam, både for kropp og sinn
Der ute på havet, ser man livets mening

Seilasen ble frisk og lang den dagen
Vannet, himmelen, alt var blått
Ga seg ikke før de nådde Skagen
Takk for følget, sa Vind, god natt og sov godt

En sommerforelskelse

Jeg vet du vil komme snart, min kjære
Pulsen øker ved tanken på deg
Blir kortpustet, kjenner begjæret
Uimotståelig er du, og forelsket er jeg

Jeg kler av meg, jeg gjør alltid det
Tiden er inne, bare må ha deg
Jeg hengir meg, lar alt bare skje
Du er lunefull, som meg

To nyforelskede, yre og spent
Slik kjærlighet med oss gjør
Hvert eneste år, er vi to like tent
Kjære Sommer, la oss elske, som aldri før

Livet fra fortauskafe

Med solen i ansikt, på fortauskafe
Ser jeg dem haste forbi
Blir aldri lei, jeg kan se og se
De stresser, jeg, har fri

Fjes på fjes, travle, opptatt
Hvem er de, hvor skal de, hva vil de
Ulike liv, ulikt oppdratt
Tenk hva de skjuler, alt de ikke vil si

Hva drømte de om, hvor ble drømmene av
Hva tenker de på, akkurat nå
Jeg betrakter dem, dette menneskehav
Dette stresset, selvvalgt, eller noe de må

Kjenner solen varme, vil bli borte om litt
En sky vil snart skygge, den er på vei
En dame ser på meg, smiler blidt
Kanskje gjør hun seg noen tanker om meg

Jeg smiler tilbake, men borte er hun
Slik er det på fortauskafe
Kort øyeblikk, borte i neste sekund
Men nye fjes kommer, for dem som vil se …