Rosa glanspapir

Basert på en avisartikkel presenterte jeg sist uke diktet om om den lille jenta på 7 år som ble filmet mens hun ble voldtatt. En norsk mann betalte noen hundrelapper for å instruere overgrepet.
Diktet fikk oppmerksomhet på ulike diktgrupper, og en administrator som er opptatt av «koselige visdomsord, dikt og sitater» valgte å slette diktet etter at noen av leserne klaget. Her skulle det være koselig. Det er det også på denne facebookgruppen. Det er så mye rosa glanspapir der at diktet nok hadde druknet i det uansett. Nødvendig grep mot sensur er slik jeg ser det å,gi det fokus …

For ordens skyld er de lånte ordene «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv» hentet fra Arnulf Øverland sitt kjente dikt «Du må ikke sove»

ROSA GLANSPAPIR

Du skal ikke tåle så inderlig vel
Den urett som Ikke rammer deg selv

Du kan pakke inn ord i glanset papir
Så de mister sin kraft og til ingenting blir

Du kan velge å se en annen vei
Måtte Gud forby, at du blir lei deg …

Du kan tenke at du har nok med ditt
Ja, slik har nok verden dessverre blitt

Du kan velge å slette ubehagelige ord
Det er jo ikke i vårt land jenta bor …

Den lille på 7 år, bryr seg ikke om dikt
Hun har ikke krefter til å tenke på slikt …

Du gjør ditt sensurvalg og vet så vel
At uretten ikke rammer deg selv …

(Atle Øi)

Rett til å klage …

Hvem var det som lovet deg lykken?
Hvem var det som hevdet at livet er lett?
Hvem ga deg den forbannede klagekrykken?
Hvem ga deg retten til alltid å bli sett?

Hva er så urettferdig, fortjener du mye mer?
Hva er det du sammenligner deg med?
Hva er det av verdens fattigdom du ikke ser?
Hva er det som gjør at nettopp du så fryktelig led …

Hvor vil du med klager og følelse av urett?
Hvor vil du rette din klage, og til hvem?
Hvor mye skal du få, før du takker og er mett?
Hvor ofte hjelper du, de som ikke engang har et hjem …

Når skal du slutte å klage din nød?
Når skal du vise din takknemlighet?
Når skal du takke for at du lever og ikke er død?
Når tar du innover deg, dette som du egentlig vet …

Nett-troll

Sterke meninger og uidentifiserbar
Latterliggjør, med uforskammet språk
Bak tastaturet, en litt stusslig kar
Som uten konsekvenser, ypper til bråk

Meninger, om alt og ingenting
«kildefakta», uten troverdighet
Sprer sine meninger, rundt om kring
En ureflektert fyr, som alltid best vet …

Sårer men bryr seg nok lite om det
Er nok selv såret, må på andre ta igjen
Trist at livet hans ble som det ble
For hvor bringer slik «kloakkgalle» han hen?

Min elskede skatt

Gir avkall på deg fordi jeg må
Ambivalent til å gi deg fra meg
Må hjelpe andre sier du, ber meg forstå
Ikke alltid jeg gjør det nei …

Så mange du vil hjelpe, så mange du vil nå
Velferdssamfunn, sier du, det vil vi jo ha
Men min velvilje, er ofte så som så
Da ser du strengt på meg, og sier klart i fra

Hjelper der du bor, i hele landet og andre land
Du blir satt pris på, mange er de som deg trenger
Jeg jobber hardt, bidrar så godt jeg kan
For de gjør seg ikke selv, mine skattepenger

Vi vet hvor du bor …

De setter meg i bås og analyserer meg
Generaliserer, jeg blir statistisk materiale
Jeg har selv stilt meg spørsmålet —hvem er jeg
Egne svar har ofte vist seg å være gale …

Jeg er 50-65, høyere utdannet og skilt
Inntekt høy nok til a de vil kommunisere med meg
Hvilken rolle ville det egentlig spilt
Om jeg var en drittsekk eller generelt snill og grei

Slikt spør de ikke om, og godt er det
For svaret kunne de jo ikke stolt på var rett
Nei mine hemmeligheter kan de heldigvis ikke se
Eller kan de, gjennom sitt finurlige statistiske nett?

henter inn informasjon om meg fra mine mange spor
Hva kjøper jeg, hva leser jeg, hvor reiser jeg hen
«Vi vet hva du heter, vi vet hvor du bor»
Kanskje vet de mer om meg enn min nærmeste venn …

Hvor vil dette ende, hvor langt vil de gå
Vil nok, noensinne bli nok informasjon
Vet de hvor grensen går og vil de over den trå
Vil de forspise seg eller forsyne seg med passe porsjon

Tiden vil vise, men hva vil den vise
Svaret på det har dessverre ikke jeg
Men jeg frykter informasjonsgriskhet vil skape krise
For der finnes alltid krefter, som ikke tar nei for et nei …

Valgte å ingenting gjøre

Ta det ikke så tungt, lukk øynene dine
Vi er oss selv nærmest, ikke sant?
Det er kommende slekter, vi velger å pine
Vi, den heldige generasjonen som vant

Spiste pynten på kaken, sa takk for mat
Ikke vårt problem, lykke til!
Fikk serverte alt på et gullfat
Takket for tilliten, ved å sette alt på spill

Opptatt av bompenger, sto på vår rett
Reiste med fly så ofte vi kunne
Advart, men tok ikke til vett
Kommende slekter vil gå til grunne

«Takk skal dere ha» vil de skrike i harme
Men vi hører ikke, for vi vil ikke høre
Ekstremvær, issmelting, global varme
Hadde muligheten, men valgte å ingenting gjøre …

En fortjent skål …

Vi lånte kloden av våre barn, ikke sant?
Ansvar for nødvendig vedlikehold på vår vakt
Klokken tikket, isen forsvant …
Men vi gjorde alt for å holde kloden inntakt …

Var vårt ansvar bevisst, det er lett å se
Ville ikke stjele fra kommende slekter …
Gjorde alt i vår makt, intet galt skulle skje
Ville ikke stemples som en klimafornekter …

Vi reduserte vårt avtrykk til det helt minimale
Ofret egen velstand, for å sikre vår jord
For vi var jo informert om det mulige katastrofale
Visste at risiko for undergang var stor

Vi kjørte EL bil før det lønte seg, ikke sant?
Brukte kun fly til helt nødvendige gjøremål
Plukket plast og søppel, alt vi fant
Så for vår generasjon vil jeg utbringe en skål …

Kafka

Om de bare hadde valgt våpen
Ikke falskhet, løgn og fantasi
Det siste hun ble møtt med var dråpen
Ikke krefter igjen, ingenting å gi

Maktarroganse utviklet til perfeksjon
I en kvern ble hun målrette detronisert
Om Kafka sier deg noe, er det en assosiasjon
Prøvd å kjempe, virkelig konfrontert

Men maktarrogansen har forberedt seg godt
Bak skranker og regelverk sitter de trygt
Så mange fortvilede og sinte tårer grått
Uverdig behandling, verre en stygt

Om de bare hadde valgt våpen, kuler og krutt
Hun ville sikkert tapt men sluppet å bli pint
Skal en drepes er det nesten bedre å bli skutt
Selv om begge fremgangsmåter må kalles ufint

Hva tenker de på de som finner på slikt
Var de født til å plage folk eller har de lært det
Vinner plageåndene, også på sikt
Fikk ikke svaret, kun de som overlevde vil få se …

Faktaboks:
En kafkaprosess betyr på folkemunne en absurd byråkratisk eller rettslig forfølgelse av et enkeltmenneske som forstår lite eller ingenting av hva som foregår.

Du må ikke sove

Dette diktet av Arnulf Øverland vender jeg stadig tilbak til, og flere av mine dikt har henvisning til nettopp dette diktet. Det ble publisert i 1937 og når vi i ettertid vet hva de kommende krigså bar med seg, er dette ikke bare fantastiske poesi men et et presist forvarsel på hva verden hadde i vente
Diktet er kategorisert under gjestedikt på siden min og representerer et av flere dikt som jeg personlig vil anbefale til andre

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

– Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære –
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket – å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. –
Vår tid er forbi – Europa brenner!

Arnulf Øverland
-1937-

Nestenkjærlighet

I kø for å hjelpe, det er jo jul
De vanskeligstilte bader i omtanke
Resten av året er hjelperne i skjul
Da slutter de gode hjertene å banke …

Hvem hjelper de egentlig, spør jeg meg
Er omtanken frikjøp av samvittighet
Nestekjærlighet, til man går lei …
Egenkjærlighet var det kanskje det het

365 dager i året, mange muligheter …
Så mange hverdager, og de kommer fort
Mange som trenger deg, for den som leter …
Eller er det da du velger å se bort ….