Respekt/All life matters

Jeg har skrevet en artikkel med overskriften «All life matters» Budskapet er at vi i stedet for å ta tak i hver enkel urett (som foreksempel rasisme) kanskje heller må gå til rotårsaken som er mangelen på respekt for ulikheter. Ukens fredagsdikt er en innledning. Nederst finner du artikkelen som du kan lese om du har interesse, engasjement, tid og lyst 🙂 God helg

Respekt

Respekt for forskjeller
Respekt for det ukjente
Respekt for motsetninger
Vi kan ikke vente …

Vi må ta til fornuft
Vi må slutte å slåss
Puster felles luft
Ulikheter til tross

Respekt, er ordet
For det har du vel?
Holdninger på bordet
Begynn med deg selv

——
Og så til artikklen

All life matters

Nyhetsbildet preges av demonstrasjoner mot rasisme, etter at en amerikansk politimann så meningsløst drepte George Floyd i en arrestasjon i USA.

Flere steder i verden har det oppstått støttedemonstrasjoner, og saken dreier seg ikke lenger bare om dette drapet, men om rasisme generelt. Alt for mange stygge hendelser over alt for mange år har satt sinnene i kok. I et land med frustrasjon rundt både koronakonsekvenser og en president som provoserer mange, kan mye skje.

Rasisme er forkastelig, men slik jeg ser det bør vi ikke fordele vår empati på alle utsatte grupper. Diskriminering rammer også, funksjonshemmede, homofile, religiøse grupper, overvektige, samer, sigøynere, kvinner , eldre og mange andre. Hva slags diskriminering er verst? Det finnes neppe noe svar på det, og egentlig dreier det seg kort og godt ¨om manglende respekt for andre mennesker — mennesker som ikke er som oss selv. Er det ikke da bedre å jobbe med begrepet respekt?

Vi liker å tro at vi er fordomsfrie, men er vi egentlig det? Hvis vi ser opp til noen, er det ikke utenkelig at vi ser ned på andre. Ved å se opp, beviser vi jo at vi bedriver en form for rangering.

Er det ikke slik at du reagerer mer på en flystyrt i Norge der 7 etniske nordmenn dør, enn om det var 7 somaliere?

Er det ikke slik at det er mennesker og grupper du ville kviet deg for å leie ut leiligheten din til, uten i det hele tatt å ha møtt dem?

Et utdrag fra et dikt av Arnulf Øverland går slik — «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv» Min påstand er at de fleste av oss tåler mye urett om det rammer grupper vi ikke identifiserer oss med.

Vi må alle feie for egen dør, og jeg og mange av oss har nok forbedringsområder når det gjelder respekt for andre . Fordømmelse av politivold i et annet land er enkelt å hekte seg på men diskriminering er så mye mer. Generell respekt for ulikhet må være det store målet.

Jeg liker ikke slagordet «Black lifes matters» Det er så selvfølgelig at det blir feil å si det. Jeg ville blitt fornærmet om noen skulle si «folk over 50 år bør også lyttes til» Hele setningen oser jo av en slags nedlatenhet gjennom at det i det hele tatt blir sagt.

I næringslivet utfordres flere bedriftsledere nå på å vise engasjement i forhold til å ta avstand fra rasisme. Bør de også ha fokus på å ansette et representativt utvalg av samer homofile, eldre, funksjonshemmede, kvinner, sigøynere osv, eller bør de jobbe med å fjerne sperrer som avholder dem fra å ansette rett person på rett plass, uavhengig av bakgrunn. Spørsmålet er retorisk men jeg mener det fort blir respektløst med kvotering. En samisk kvinne eller en somalier skal ikke føle seg som en «kvoteansatt» ved en ansettelse. De skal selvsagt være ansatt på grunn av sin kompetanse. Alt annet ville jo vært diskriminering av de som ble forbigått.

Kanskje tar jeg feil. Jeg er åpen for det. Kvinner ble kraftig diskriminert på en rekke områder helt frem til nyere tid, og blir det vel på noen områder enda. Kvotering av kvinner inn i styrer ser ut til å ha fått fortgang på noe som burde vært en selvfølge for mange år side .

Det er unaturlig mye lik hudfarge i ledergrupper og eldre sliter påviselig med å komme på intervjuer. Utviklingen har imidlertid gått i en svært positiv retning og skyldes ganske sikkert debatten rundt dette. Kanskje er det nødvendig å sette fokus på hver enkelt gruppe for å oppnå engasjement. Kanskje blir generell «respekt» for vagt og lite forpliktende.

Jeg tror ikke det, men jeg har respekt for de som måtte mene det.

Den andre siden

Jeg har skrevet noen artikler om Tangen som er ansatt som sjef for oljefoemdet. Jeg har vært kritisk til ansettelsen og ikke uventet irritert mange med motsatt syn. Debatt skaper temperatur og slik må det være. I ukens fredagsdikt harselerer jeg med typer som meg selv. Et interessant eksperiment å se seg selv fra utsiden .-)

Den andre siden

Hvem er denne Tangen, som så omstridt er
En kompetent fyr, vi er misunnelig på?
En «fiff» med store ord og fine klær
Er det han som toppjobb, i Norge skal få?

En mann med penger, i skatteparadis
Så unorsk, nei slikt vil vi ikke ha
Er det han, som tilliten vår skal gis?
Nei takke meg til, best å si i fra

En kjekkas i gutteklubben «rik og grei»
En som påspanderer innflytelsesrike «venner»
Evner slike å styre på den smale vei?
Ham vil sikkert favorisere folk han kjenner

Så unorsk så unorsk, finn en ny
En som aldri har tråkket feil, må vi ha
En uten privatjet, som på turistklasse vil fly
En som ligner på oss, se det ville vært bra

Send Tangen på gangen, eller i skammekroken
Send han ut av landet, i hans private jet
En enkel måte, å få løst floken
Vi «synsere» har svaret på alt, rett og slett.

Velgernes svik

Hva ser dere i denne mannen
Hva gjør at dere tror på han
Denne narsissistiske alfahannen
Med makt til å sette verden i brann

Et land bygget på viktige verdier
Et land med lokomotivrolle
Et land med ytringsfrihet, som ikke tier
Et land som ga løfter, det forsøkte å holde

Det tar år å bygge tillit, minutter å bryte ned
Skyld dere selv! valgt i et demokrati …
Ned mot lavmålet, han drar dere ned
Ubegripelig, hva mannen får seg til å si …

Gjest: Elise Embla Scheele med «mørkets avkom»

Denne uken vil jeg presentere et fantastisk dikt jeg tilfeldigvis kom over på en diktgruppe på Facebook. Elise Embla Scheele er poeten bak dette gripende og tidsaktuelle diktet. Flaggermusen er kjent som en effektiv smittespreder og antas også å være opphavet til at Coronaviruset smittet mennesker- les for all del dette diktet og reflekter litt over om det er flaggermusen eller mennesket som er problemet …

DIKT: MØRKETS AVKOM

Hele din verden
vil jeg vende på hodet
og ingenting
vil bli som før

Opp ned og omsnudd
hang jeg i treet
og i dype huler
av Moderjordas indre

I hennes fuktige mørke
under åpningene i berget
næret jeg mitt avkom
og skjerpet mine sanser
før nattens tokt

Jeg er
en Mørkets skapning
Lyset
har aldri vært
min veiviser

Men mine evner og viten
strekker seg
lenger enn du kan fatte
med min hørsel fanger jeg opp
hver form og bevegelse
i landskapet
Slik kjenner jeg
alle tings sammenheng

Menneskene
har gjennom tidsaldrene
fulgt min myke flukt i natten
langs broen
under stjernehimmelen
mellom de døde og levende
Så lenge dere gav akt på meg
med ærefrykt
voktet jeg overgangen
Nå står gapet åpent
med sylkvasse tenner
og hvinende dødsangst

Du fanget meg
i ditt nett
du bandt meg
stablet oss
sultet oss
vred om halsen
og så
ble det svartere enn svart

Du tok
mitt liv
du tok
mine skoger
du fordrev meg fra
mitt hjem
og aldri mer
vil jeg fly i måneskinn
få vende tilbake
til mine kjære

Du åt mitt kjøtt
du fortærte meg
men etterpå
ga jeg ikke slipp på deg

Nå hviler jeg
i din elskers berøring
gjennom dødbringende kyss
og kjærtegn
skjenker jeg min gift
ingen steder
skal du lenger være trygg
ikke engang
i dine kjæres favn

Jeg lukker klørne
rundt halsrøret ditt
og kapsler mine svarte vinger
rundt lungene dine

Slik du kveler
Jordas lunger
vil jeg kvele
dine lunger
Nå står alle
dine fly på bakken

Nå er tiden inne
Menneske
for at du må legge ned dine våpen
som har blitt din bane
før du slukes av din egen
forgapte grådighet

Nå er tiden moden
for at du gjennom lidelse og tap
må begynne å forstå
hvordan vi er forbundet
gjennom luften du puster

Du er ikke alene
på denne Jorda
og alt hva du gjør mot Henne
vil før eller siden
slå tilbake på deg

– Elise Embla Scheele, forfatter

Kommentarfelt søker innsiktsfull kvinne eller mann

Kommentarfelt søker innsiktsfull kvinne eller mann
En som faktisk evner, å vise litt respekt
En med kunnskap, og som beviselig noe kan …
En med synspunkter, vi kan tillegge vekt

Kommentarfelt, søker et minimum av intelligens
En som Ikke bare mestrer, nedsettende ord
Den rette tror vi har, en dose «common sense»
En faktabasert person, som mer enn synser og tror …

Kommentarfelt søker deg, med noe vesentlig på hjertet
En som ikke bare sprer, sitt tanketomme tøv
En som vil noe mer, enn å andre mennesker sverte
En som Ikke bare gjør, en trett og lei og sløv

Kanskje og dessverre, er søket helt forgjeves
Den rette har blitt skremt, og er alt jaget på dør
Da må nok kommentarfeltet, dessverre kondemneres?
Da er det ytringsfrihet, og demokratiet som blør …

9. April

Du sto på barrikadene, våget å si …
Kjempet for kommende slekter
For retten til frihet og demokrati
Ble truet, men sa «jeg nekter»

Ditt liv var gjort mulig, av folk før deg
Ga tilbake, sto opp mot urett
Kunne nok valgt en lettere vei
Å ofre sitt liv, er som kjent ikke lett

Blant mange modige, ble du en helt
Du var synlig, mange andre var det ikke
Du, den første offiser som ble felt
Et puslespill trenger hver eneste brikke …

Vi står alle på skuldrene til helter
Våre barn vil høste det vi sår
Feighet, er det som et samfunn velter
Vi må gi tilbake, minst like mye som vi får …

https://snl.no/Øyvinn_Øi

Våre tanker går til de etterlatte

Etter store ulykker står de frem på TV og innleder med «våre tanker går til de etterlatte». Det er ikke noe galt med ordene, det er måten de blir sagt på. Tilgjort medfølelse er verre enn ingen medfølelse. Ord fra samlebånd — nei takk

Våre tanker går til de etterlatte

Våre tanker går til de etterlatte
Så formelt, så riktig, så iskaldt
Tomme ord, når sorg Ikke er til å fatte
Ord som på stengrunn falt

Disse «riktige» ord som ingen lytter til
Ord som fylles inn på sin definerte plass
Ufølsomme selvfølgeligheter, om du vil
Ord som gjør sammme nytte som … flass

Deres tanker går ikke til de etterlatte
De går til tanken på å gjøre og si alt korrekt
Derfor avsløres de også som overfladiske og platte
Spar meg for falske ord, som ikke tillegges vekt

Overmakten

Alt hun hadde var en svak stemme
Knapt hørbar i kampen om oppmerksomhet
Men hennes budskap var viktig å fremme
Det er noe alle som virkelig lyttet vet

Hun sto opp for de som bare viske kan
De som alltid får minst når andre får mer
Og dem er det mange av, selv i et rikt land
Men de vi ikke hører, er også de vi ikke ser

Hun talte deres sak med sin svake stemme
Ga seg ikke, selv om den druknet i støy
Forsvarte en gruppe, vi ikke har lov til å glemme
– Skal se på saken, ble hun fortalt, men visste de løy …

Underholdningsindustrien gråpapir

Dette diktet krever en kontekst. Toppidrett lever av oppmerksomhet. Det oppnås gjennom media som er opptatt av om stoffet de kommuniserer engasjerer. En idrettsutøver må elskes eller hates for å oppnå dette engasjementet. Gode resultater kan til en viss grad kompensere for manglende karisma, men det er en farlig strategi da resultater er ferskvare og fort blir glemt når prestasjonene uteblir. karisma derimot har lengre holdbarhetsdato. Idrettsutøvere er i underholdningsindustrien enten de vil det eller ei. Betalt toppidrett må underholde og da må idrettsutøverne skape en identitet. De må stå for noe, være tydelige og synlige. Dette diktet er en refs til alle de som pakker inn sitt budskap i grått innpakningspapir. Det er respektløst og kjedelig. Skal du intervjues må du ha noe å si – ikke bare søvndyssende uttalelser uten forpliktende innhold.

Underholdningsindustrien gråpapir

Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden
– Gjesp, sier jeg, og sukker
Fotball er fotball og cup er cup
– Vær så snill, spar meg, sier jeg

Den som lever får se ….
– Seriøst, er det mulig?
Selg ikke skinnet, før bjørnen er skutt
– Nei, nei, nei jeg gremmes

Nå får vi fullføre sesongen og telle poeng til slutt
– Har du ingenting å si, så takk nei til intervju
skal gjøre så godt jeg kan, så får vi se hvor langt det rekker
– Det rakk ikke langt, jeg sovnet …

Du skjønner det …

Er det dette vi skal si til våre barnebarn i desember 2040 …

Du skjønner det …

Du skjønner det lille venn
Vi hadde mere enn nok med oss selv
Visste hvor det bar hen
Men vi ville oss selv så vel …

Viktigst vår levestandard, vår generasjon
Vi ble griske, ville stadig ha mer …
Forsynte oss, stadig større porsjon
Hadde penger, men ville ha fler …

For sent å si unnskyld, jeg skjønner det
Kan du tilgi oss? — ikke det nei …
Lot oss rive med, det ble som det ble
Unnskyld kjære barnebarn, jeg er så lei meg …