Trist sorti


Det er interessant å reflektere over Trump sin vekst og hans fall. En kan helt sikkert lære mye av dette. Han var rik, berømt, hadde kone og barn, hadde mye makt, men det var ikke nok. Han ville bli president og klarte det. Mye kan sies om metodene hans , men han er nok ikke alene om å ha brukt alle triksene i boka for å nå lengst mulig. Likevel, var selv ikke det nok. I nest siste kapittel av livet måtte han oppnå mer, han kunne ikke leve med valgtapet og mistet siste rest av gangsyn. 

Hva skjer på veien mot en slik trist sorti? Han var sikkert en søt liten baby en gang han også. Men mye viktigere enn dette er – hva er det som blinder så mange av hans følgere? 

Kanskje har mange av oss noe av den samme i oss –  En form for griskhet som utfordrer viktigheten av å være fornøyd med det vi har.  Det er mange lange skritt mellom oss vanlige og Trump, men mekanismene kan likevel være sammenlignbare. Under gitte og dårlige vekstvilkår kan vi alle bli den verste utgaven av oss selv. Det finnes det mange eksempler på i historien. 

Trump får en trist sorti, men kanskje kan det gi verden nyttig læring. God fredag og beklager uvanlig lang innledning til ukens fredagsdikt 🙂 

Trist sorti

Mye vil ha mer, får aldri nok

Først penger, så behov for makt

Grenser ble flyttet, mot tidenes sjokk

Ord, som aldri skulle vært sagt

Mye vil ha mer, og faen vil ha fler

En avskjed i skam, et ødelagt navn

Hva er det som blinder, som han ikke ser?

Hva driver han, hva er hans savn?

Galskapen må jo komme fra et sted

Hvor gikk det galt, hva skjedde på veien?

Han hadde så mye, og falt så langt ned

Resultat av å havne på griskhetgaleien

Alt er i spill

Jeg hadde klart et nyttårsdikt til inngangen av 2021. Da brått skjedde det en tragedie på Gjerdrum. Dette diktet ble skrevet i all hast og erstattet fredagsdiktet som lå klart

Alt er i spill

Brått raste livet sammen
Bokstavelig talt
Hus og hjem, den trygge rammen
Da skjedde det, de falt

Nytt år, tilbake til normalt
Bare noen timer til
Grunnen kollapset, alt gikk galt
Ta ingenting for gitt, alt er i spill …

Mobbing

Denne høsten begynte nye håpefulle, spente små barn på skolen. Snart vil mange av dem skuffes. Noen vil merkes for livet og noen av disse igjen vil rett og slett ikke holde ut. Det er stort sett andre barn som mobber, men bare vi voksne og skolen som kan hindre at det skjer. Diktets innledning er basert på en faktisk historie, sikkert en av mange …

Mobbing

En skole, hvor det er akseptert å ta liv
En skole, som tillater dødelige våpen
En Skole, som svarer med kraftløse skriv
En skole, med verdier som «ærlig» og «åpen»

Effektfulle våpen, med voldsom kraft
Våpen, som begraver ungdom i jord
Ikke kuler, krutt eller øks på et skaft
Nei, mer utspekulert, er de drepende ord

De var mange som så, men en annen vei …
Kunne de virkelig, hverken se eller høre
Tenkte de aldri – tenk om det var meg?
Kunne de absolutt ingenting gjøre?

(Atle Øi)

Gudfryktig

Han heter Gud og ser folk som ber
Troende som uforbeholdent tilber han
Men det er noe annet han også ser
At de slett ikke gjør så godt de kan

Han ser folk som lider, som ingenting har
Folk som trygler men roper seg hese
Hvorfor hjelper de ikke, tross pengene de har
Lukker øyne og ører, vil heller bibelen lese

For sine synder søker de tilgivelse fra sin herre
Men tilgir ikke mye selv dessverre
Synder legger de i sin overfylte kjerre
Innhold og tyngde, blir bare verre og verre

Hva tror de Gud er opptatt av?
At de tror på han, eller hjelper andre?
Hvorfor skulle han legge lista for lav?
Er det ikke på urett, han vil de skal forandre?

Hva er meningen med disse gudfryktige ord?
Bare handling er vel ekte kjærlighet?
Gud, vil jeg tro, trenger ikke å høre at han er stor
Eksisterer han, er det nok noe han allerede vet

Kanskje kommer de troende til sitt paradis
Men hva om de blir spurt om alt de burde ha gjort?
Da bør de håpe på, at det tilgivelse gis
For unnfallenhet er ikke lett å snakke bort …

Omdømme

– Jeg tar det hele og fulle ansvar …
– Vi ser i ettertid at vi burde gjort …
Kritiske spørsmål, vage svar
Fraser, hvor innhold koker bort

– Vil evaluere vår egen rolle
– Legger oss flate for kritikk
Taktikk, eller løfter dere vil holde?
Mye ord, lite svar vi fikk

– Nå må vi sette oss ned og diskutere
– Vi må se på behov for å endre rutiner
Visste tilstrekkelig, hvorfor gjorde dere ikke mere?
Stadig eksploderer nye tabbeminer

Det er lov å feile, det er lov å beklage
Men vi er mette på innøvde svadasvar
Dere sitter på grenen dere selv vil sage
Er bortforklaringer, virkelig alt dere har?

Omdømmesvikt, oppnår man brått
Et omdømme det har tatt år å bygge
Mange har nok en lærepenge fått
Tapstallene kan bli stygge …

Hyenene

Hyenene jakter, og kan sitt fag
Nok av ofre, de kan lokke til seg
Reklamefilmer, dag etter dag
Jakter, på de som ikke kan si nei

Hyenene, spiller på hjemmebane
Alltid noen de kan loppe for penger
Mangel på etikk, er blitt deres vane
Er slik virksomhet, noe samfunnet trenger?

Men hvorfor sier da ikke ofrene nei?
Hvorfor spiller de seg fra gård og grunn?
Hva gjør at de tror på denne håpløse vei?
Denne trappen ned, mot en økonomisk bunn

Spillavhengige, de må skylle seg selv
Eller må de egentlig det?
En sykdom som fører til bunnløs gjeld
Kan de da klandres, for ar de ble som de ble

Kjendiser stiller velvillig opp
Reklamefilmer som hyenene betaler
Moralen deres burde for lengst sagt stopp
Men der er det lommeboken som befaler

Tragediene er mange, liv er gått tapt
Familier er splittet, en økonomisk ruin
Dette monsteret er hyeneneskapt
Rekordresultat de skåler for, med dyr vin …

Voksende hevn

Jeg har en nabo, en veldig sær
Slik en nabo du ikke vil ha
En nabo, med tomten full av trær
Om det påvirker min utsikt? – å ja

Var på hils med han, men det var før
Nå fnyser han bare han ser meg
Jeg fnyser tilbake, som seg hør og bør
I retten vi møttes, han og jeg

Min advokat mente han måtte beskjære
Aller helst kutte ned flere trær
At advokater koster, var noe jeg fikk lære
Over hundre tusen, endte regningen på der …

Trærne ble stående, jeg tapte så det sang
Dommeren, var en naturens mann
Hans domsavsigelse var ikke lang
Naboen triumferte, slik bare han kan …

Har solgt mitt hus, uten «sjøgløtt»
For «sjøgløttet» var ikke lenger der
Har fått nok av naboen, jeg gikk trøtt
Kjøpt huset foran han, og skal plante trær …

Respekt/All life matters

Jeg har skrevet en artikkel med overskriften «All life matters» Budskapet er at vi i stedet for å ta tak i hver enkel urett (som foreksempel rasisme) kanskje heller må gå til rotårsaken som er mangelen på respekt for ulikheter. Ukens fredagsdikt er en innledning. Nederst finner du artikkelen som du kan lese om du har interesse, engasjement, tid og lyst 🙂 God helg

Respekt

Respekt for forskjeller
Respekt for det ukjente
Respekt for motsetninger
Vi kan ikke vente …

Vi må ta til fornuft
Vi må slutte å slåss
Puster felles luft
Ulikheter til tross

Respekt, er ordet
For det har du vel?
Holdninger på bordet
Begynn med deg selv

——
Og så til artikklen

All life matters

Nyhetsbildet preges av demonstrasjoner mot rasisme, etter at en amerikansk politimann så meningsløst drepte George Floyd i en arrestasjon i USA.

Flere steder i verden har det oppstått støttedemonstrasjoner, og saken dreier seg ikke lenger bare om dette drapet, men om rasisme generelt. Alt for mange stygge hendelser over alt for mange år har satt sinnene i kok. I et land med frustrasjon rundt både koronakonsekvenser og en president som provoserer mange, kan mye skje.

Rasisme er forkastelig, men slik jeg ser det bør vi ikke fordele vår empati på alle utsatte grupper. Diskriminering rammer også, funksjonshemmede, homofile, religiøse grupper, overvektige, samer, sigøynere, kvinner , eldre og mange andre. Hva slags diskriminering er verst? Det finnes neppe noe svar på det, og egentlig dreier det seg kort og godt ¨om manglende respekt for andre mennesker — mennesker som ikke er som oss selv. Er det ikke da bedre å jobbe med begrepet respekt?

Vi liker å tro at vi er fordomsfrie, men er vi egentlig det? Hvis vi ser opp til noen, er det ikke utenkelig at vi ser ned på andre. Ved å se opp, beviser vi jo at vi bedriver en form for rangering.

Er det ikke slik at du reagerer mer på en flystyrt i Norge der 7 etniske nordmenn dør, enn om det var 7 somaliere?

Er det ikke slik at det er mennesker og grupper du ville kviet deg for å leie ut leiligheten din til, uten i det hele tatt å ha møtt dem?

Et utdrag fra et dikt av Arnulf Øverland går slik — «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv» Min påstand er at de fleste av oss tåler mye urett om det rammer grupper vi ikke identifiserer oss med.

Vi må alle feie for egen dør, og jeg og mange av oss har nok forbedringsområder når det gjelder respekt for andre . Fordømmelse av politivold i et annet land er enkelt å hekte seg på men diskriminering er så mye mer. Generell respekt for ulikhet må være det store målet.

Jeg liker ikke slagordet «Black lifes matters» Det er så selvfølgelig at det blir feil å si det. Jeg ville blitt fornærmet om noen skulle si «folk over 50 år bør også lyttes til» Hele setningen oser jo av en slags nedlatenhet gjennom at det i det hele tatt blir sagt.

I næringslivet utfordres flere bedriftsledere nå på å vise engasjement i forhold til å ta avstand fra rasisme. Bør de også ha fokus på å ansette et representativt utvalg av samer homofile, eldre, funksjonshemmede, kvinner, sigøynere osv, eller bør de jobbe med å fjerne sperrer som avholder dem fra å ansette rett person på rett plass, uavhengig av bakgrunn. Spørsmålet er retorisk men jeg mener det fort blir respektløst med kvotering. En samisk kvinne eller en somalier skal ikke føle seg som en «kvoteansatt» ved en ansettelse. De skal selvsagt være ansatt på grunn av sin kompetanse. Alt annet ville jo vært diskriminering av de som ble forbigått.

Kanskje tar jeg feil. Jeg er åpen for det. Kvinner ble kraftig diskriminert på en rekke områder helt frem til nyere tid, og blir det vel på noen områder enda. Kvotering av kvinner inn i styrer ser ut til å ha fått fortgang på noe som burde vært en selvfølge for mange år side .

Det er unaturlig mye lik hudfarge i ledergrupper og eldre sliter påviselig med å komme på intervjuer. Utviklingen har imidlertid gått i en svært positiv retning og skyldes ganske sikkert debatten rundt dette. Kanskje er det nødvendig å sette fokus på hver enkelt gruppe for å oppnå engasjement. Kanskje blir generell «respekt» for vagt og lite forpliktende.

Jeg tror ikke det, men jeg har respekt for de som måtte mene det.

Den andre siden

Jeg har skrevet noen artikler om Tangen som er ansatt som sjef for oljefoemdet. Jeg har vært kritisk til ansettelsen og ikke uventet irritert mange med motsatt syn. Debatt skaper temperatur og slik må det være. I ukens fredagsdikt harselerer jeg med typer som meg selv. Et interessant eksperiment å se seg selv fra utsiden .-)

Den andre siden

Hvem er denne Tangen, som så omstridt er
En kompetent fyr, vi er misunnelig på?
En «fiff» med store ord og fine klær
Er det han som toppjobb, i Norge skal få?

En mann med penger, i skatteparadis
Så unorsk, nei slikt vil vi ikke ha
Er det han, som tilliten vår skal gis?
Nei takke meg til, best å si i fra

En kjekkas i gutteklubben «rik og grei»
En som påspanderer innflytelsesrike «venner»
Evner slike å styre på den smale vei?
Ham vil sikkert favorisere folk han kjenner

Så unorsk så unorsk, finn en ny
En som aldri har tråkket feil, må vi ha
En uten privatjet, som på turistklasse vil fly
En som ligner på oss, se det ville vært bra

Send Tangen på gangen, eller i skammekroken
Send han ut av landet, i hans private jet
En enkel måte, å få løst floken
Vi «synsere» har svaret på alt, rett og slett.

Velgernes svik

Hva ser dere i denne mannen
Hva gjør at dere tror på han
Denne narsissistiske alfahannen
Med makt til å sette verden i brann

Et land bygget på viktige verdier
Et land med lokomotivrolle
Et land med ytringsfrihet, som ikke tier
Et land som ga løfter, det forsøkte å holde

Det tar år å bygge tillit, minutter å bryte ned
Skyld dere selv! valgt i et demokrati …
Ned mot lavmålet, han drar dere ned
Ubegripelig, hva mannen får seg til å si …