Kjærlighetens uransakelige vei

Alles kjærester er andres vrakgods
Omplasserte, er vi alle mann
Opplevelser, rev våre hjerter til blods
Håp og tro, som rant ut i sand

Evig kjærlighet, varer en stund …
Men så får den behov, for å flytte på seg
Ofte hvileløs og og uten grunn
Kalles «kjærlighetens uransakelige vei»

Vrakgods finner vrakgods, skaper ny lykke
Ny evig kjærlighet, to fingre får hver sin ring
Ringene følger hverandre, et stykke
Før hjerter igjen revner, og må sy nye sting

Ja uransakelig, beskriver det hele godt
Uransakelig, uregjerlig, uventet og litt trist
Bygger, men river også ned, hensynsløst, rått
Uransakelig, ja det er sikkert og visst …

Egoismen

Jeg valgte deg ikke, valgte meg selv
Kan angre nå, og gjør det
Straffen for å tro, at egoisme gjør en vell
Blindet meg fullstendig, kunne ikke se

Det jeg oppnådde, har ikke lenger verdi
Skjønte det først, da jeg mistet deg
Jada, jeg vet hva du vil si
En å klandre, og det er meg

Verdiene jeg omgir meg med er store
Hvis man er takstmann, vel å merke
Men relatert lykke … umulig å spore
Et plaster på skittent sår, vil fortsatt verke …

Løfte sammen

Du skuffet meg i dag
Var ikke den jeg trodde du var
Ønsker ikke å ikke bære nag
Bare andre verdier du har …

Vil bygge, med andre enn deg
Finne de som vil ta løftene sammen
For å lykkes, må vi ro samme vei
Egoismens pris, er skammen …

Må tenke på deg selv sa du, tid for det
Gjør egoisme deg godt spør jeg?
Tiden vil vise, du får vente å se
Ditt liv, ditt valg, jeg venter ikke på deg

Dette diktet heter ingenting

Jeg ser deg, men later som ingenting
Du er ingenting heller
Den største ingentingen jeg kjenner
Ja faktisk så er du det

Jeg bryr meg ikke om deg, ikke i det hele tatt
Du er luft for meg, eller nei det er du ikke
Luft trenger jeg jo for å leve …
Du er det motsatte av luft, det er det du er

Du dumpa meg – som om jeg bryr meg
Du var tidsfordriv for meg, knapt nok det
Du er glemt, borte, vekk, du er ingenting
Ingenting, det er det du er, absolutt ingenting …

Kjærlighet på trammen

De er gamle de to, gamle sammen
Deres kjærlighet ruster ikke
Tidlig morgen, en kopp kaffe på trammen
liker å sitte slik, og bare kikke

Alt de har opplevd, har de opplevd sammen
Blikk møttes, for 60 år siden, nesten
Livets pensel malte, de snekret rammen
Mente det virkelig, da de sa ja foran presten

Samlivet var ikke alltid så lett
Det var humper i veien, for dem, som for andre
Feil hos hverandre har de begge sett
Men brukte ikke livet, på å den andre klandre …

Drikker kaffen, stille i lag
Trenger ikke alltid ord, de to
Lærte å takle livets mas og jag
Slikt hjelper når kjærlighet skal gro

Armen rundt henne, hvisker noe i øret
Ler så hun rister, i solen på trammen
Hva han sa, kunne bare hun høre
En humor, bare de to har sammen

Et forelsket ungt par går forbi og smiler
Så fine de er sier hun, slik skal vi og bli
Hånden hennes, i kjærestens hviler
Der og da bestemmer han seg, for å fri …

A66AEEE5-187A-4457-9F64-6579BFC5FD1A

Mandag igjen …

Ser meg i speilet, mandag igjen
Ladet, men ikke av hvile
Buen strammes, jeg kjenner dens spenn
Bare munnen klarer å smile

Øynene derimot, er ikke med
Jeg prøver, men svaret er nei
De følger hjertet, og hjertet LED
Kan de avsløre hele meg …?

Lurer de fleste, jeg unnviker blikk
Vil ikke svakhet vise
Trenger meg inn i en fullstappet trikk
Kjenner på ordene angst og krise

På bussen er mange like blikk
Oser av plikt, lite glede
Er det virkelig dette livet vi fikk
Er livet å la seg kjede …

Plutselig roper jeg “folkens hør her,
på tide å våkne opp”
De ser på meg, smiler, og tenker – han der,
har nok klikket, spist fluesopp

Jeg går av på en holdeplass, føler for det
Jeg er modig, men ikke gal
Jeg tenker at nå må da noe skje
Jeg, en selvdestruktiv vandal

Jeg sier opp jobben og skiller meg brått
Selger huset og alt jeg har
Vekkerklokken min ringer brått
En drøm, var det alt det var …?

En bestefars farvel

Nå er det kun noen uker igjen
Jeg er rede, skal snart si farvel
Jeg visner sakte, og smått om senn
Er jeg borte, min tid er på hell

Det er trist, for jeg ville så gjerne se
Se at du vokste opp
Kroppen er svak, synd det ble som det ble
Mitt hjerte vil snart si stopp

Jeg er rede fordi jeg tror på no’ mer
Tror jeg et trygt sted vil vandre
Til en plass vi ikke fra jordlivet ser
Et sted hvor jeg treffer de andre

De andre er dem som forsvant litt for brått
Som jeg tror jeg igjen vil få se
Mitt lys har nå lenge lyst kraftig blått
Jeg kan kjenne at snart vil det skje …

Når jeg er borte, så gråt ikke lenge
Husk meg for den jeg var
Hverdagen kommer nok fort i gjenge
Skjebnen, den gir og den tar

Et råd skal du få, før jeg vandrer min venn
Og legg deg mitt råd på minne
Når beslutninger tas, bruk ditt hjertet og kjenn
Kjennes bra? – ja da vil du nok finne

Finne en løsning som viser deg vei
Når fornuften skjuler rett svar
Hjertets kompass vil nok vise deg
At din bestefars råd, rett var …

Skilsmisse

Alene med mine tanker
Ordet de fryktet, er sagt
Kjenner at hjertet banker
Urytmisk, ikke i takt

De som var skapt for hverandre
Har skuslet bort det som var
Bare seg selv å klandre
De som var det perfekte par

Festen var blitt til hverdag
Hverdagen var blitt grå
Tidspressets mas og jag
For sent å rette opp nå

Barna er store, men likevel
Trist å gi dem beskjed
Gikk på en typisk ekteskapssmell
Glemte å hverandre se …

Halve livet igjen å leve
Tiden leger jo sår
Forfra igjen, bygge nytt rede
Høst i sinnet, men vet det blir vår

Rotløs

De andre leker, støyer og ler
De andre får smil og blikk
De andre har venner, får stadig fler
De andre er del av en klikk

Jeg står alene, og kan ikke annet
Jeg er ikke en av dem
Jeg er en fremmed, som nettopp har landet
Jeg blir ikke bedt med dem hjem

De andre sa hei, men med flakkende blikk
De andre har nok med seg selv
De andre holder seg tett til sin klikk
De andre har livet på stell

Jeg prøver, men vet jeg ikke vil lykkes
Jeg vet, jeg har prøvd det før Jeg
stadig opp fra røttene rykkes
jeg kjenner at hjertet mitt blør

De andre blir aldri mine venner
De andre blir alltid de andre
De andre blir noen jeg ikke kjenner
De andre vil se meg vandre

Jeg vandrer alene, drømmer meg bort
Jeg vil ikke trenge meg på
Jeg flytter snart, som jeg alltid har gjort
Jeg vet det er noe vi må …

De andre har barndomsvenner i dag
De andre har minner om glede
De andre bærer nok ikke nag
Til utstasjonerte fedre …