Hei Gud

Dette diktet trenger en lenger innledning

En søndag jeg forberedte meg til en diktopplesning på et arrangement for ALS rammede gjorde meg noen refleksjoner rundt urettferdighet, Guds eksistens og denne grusomme sykdommen . Diktet ble skrevet i en ironisk stil og jeg tenkte litt over at det kanskje ble litt blasfemisk. Hva ville Gud tenke om meg om han fantes … Hvordan ville han gitt tegn på sin eksistens osv osv.

Så på vei til et møte påfølgende morgen stopper en eldre mann meg på gaten og sier han ser at jeg er stresset men at han har er spørsmål. Jeg har dårlig tid men stopper likevel høflig opp. Han forteller meg at han har sett at bilene ikke stoppet for meg da jeg skulle over fotgjengerfeltet. Jeg bekrefter hans observasjon og han spør om jeg er klar over ar de har plikt til det. Joda, jeg vet det sa jeg og fortalte at jeg var blitt veldig bevisst dette etter at en bil kjørte på min kjære i et fotgjengerfelt for et år siden. Vi blir stående og snakke litt om dette før jeg sier at jeg nok må skynde meg videre. Jeg skjønner det sa han, du ser stresset ut, men jeg har noe til deg. Ut fra dokumentmappen sin fisker han frem et skriv med en overskrift i fete bokstaver— ET BUDSKAP FRA GUD

Jeg må ærlig innrømme at hendelsen satte en støkk i meg. Les ukens fredagsdikt som jeg skrev dagen før og som er grunnen til at dette er en hendelse jeg nok vil huske 🙂

Hei Gud, du og jeg må ta en prat
Dine tilhengere forteller om din godhet
Mulig det, men da spør jeg – er du lat?
Har du sovnet på post, er det noe du ikke vet?

Så mye du bør ta tak i, og mye som haster
Du må ta ansvar, følge litt med
Jeg sitter på min PC og en Mail til deg taster
Sender deg en liste, hva er adresse og rett sted?

Du vil få det travelt i tiden som kommer
Forhåpentligvis tar du tak, i god tid før jul
Mange på listen, lever ikke neste sommer …
Ta grep nå Gud, vis at du kan være cool

Til jul skal vi feire bursdagen til din sønn
Det har vi gjort i mer enn to tusen år
Jeg lover jeg har prøvd med tradisjonell bønn
Men du gjør jo ikke noe med meldingene du får

Jeg er ikke blasfemisk, bare en smule frustrert
Ta det ikke ille opp, men jeg liker å være direkte
Tidvis kan jeg nok oppfattes som irritert
Men du forsømmer dine plikter, det kan du ikke nekte

Først bør du stagge religiøse ekstremister
Og enda viktigere — ta miljøvernansvar
Mer rettferdighet står også på mine lister
Send mailadressen, så får du alle punktene jeg har …

På vei mot stupet

Jeg er en vandrende bløff
Så lenge det går …
Avsløringen vil bli tøff
Frykter anklagene jeg får

Finnes en utvei, uten retrett
En vei valgt i desperasjon
En endelig løsning, rett og slett
Selv satt meg i en slik posisjon

Jeg kan ikke leve med skammen
Jeg vil bli stående på bar bakke
Har googlet, kjenner strafferammen
Ingen andre enn meg selv å takke

Skuffelsen vil påføres mine kjære
Hvordan kunne jeg la det gå så langt
Har feilet før, men nektet å lære
Pusterøret kjennes trangt …

Uutholdelig å vente på avsløring og dom
Hver dag, som å gå på nåler
Anklagene vil treffe meg som en flom
Eller som en tsunami, som ingen tåler

Jeg sover ikke mange timer i strekk
Bader i panikkangst og svette
Jeg vet hvor jeg må, langt langt vekk
Alle cellene i meg er utslitte og trette …

Taksameteret går

Tittel på diktet har jeg stjålet av en låt fra albumet Vogts Villa av Morten Harket. Inspirasjonen er hentet samme sted. Et relativt ukjent album av Morten Harket men veldig bra. Har hørt mye på det i det siste. Legger ved låten fra YouTube. God fredag folkens, og selv om tema ikke er revolusjonerende kan det være greit med påminnelser …

Taksameteret går

Taksameteret går, livet venter ikke
Her og nå, er vår eneste garanti
Kanskje vil du gjenkjennende nikke
Men hva vil det egentlig si?

Ord blir floskler som mister sin verdi
De er sanne men gjør liten endring
«Så sant så sant», er vi vant til å si
Men i praksis, endres lite eller ingenting …

Taksameteret går, og har gått en stund …
Du kan fortsette å utsette, slik du alltid gjør …
Spiser av resterende tid, hvert sekund
Taksameteret går, nå som før.

Økonomi og forventninger styrer deg
Livet blir ikke slik en gjerne tenker
Økonomiske slavelenker, blir vår vei
Så slås taksameteret av, og roen seg senker ….

Valg

Du kan selv velge hvem du vil være
Velge hvem du vil bli
Velge hva du vil lære
Velge ord du vil si

Du kan tolke ordene, som du vil
Du, som tillegger dem vekt …
Velge hva du skal lytte til
Oppfatte ord, som ærlig eller frekt

Du kan velge offerrollen, eller ansvar
Velge om du vil grave deg ned
Velge selv, hvilke grep du tar
Velge dine kamper, tid og sted

Du kan bruke livet, på å fordele skyld
Finne årsaker, utenfor deg selv
Gi næring og vekst, til din verkebyll
Gi opp, eller overvinne motstandsfjell

Mange valg, bare en kan ta dem …
Nytter ikke gråte over utleverte kort
Tap må tåles, noen seiere tas hjem
Ditt liv — kast det ikke bort

God nok?

«Du er god nok» sier de alle sammen
De sier slikt – i coachingmljø
—Kvitt deg med negative tanker og skammen
—La slikt tankegods seile sin egen sjø

Jeg hører hva de sier, men vet ikke riktig
Ikke god nok, det ville vært et selvbedrag
Jeg har mye å gå på, for å si det forsiktig
Mye å ta tak i, hver eneste dag …

Men de har et poeng, litt raus bør en være
Med alle andre, og seg selv ikke minst
De fleste av oss har nok noe å lære
Opplagt mulighet for umiddelbar gevinst

Men gode nok — nei så langt derifra
Hva skulle vi da strukket oss etter
For hva er godt nok, og hva er bra
Hvilken standard er det vi setter?

Skal ikke snakke oss ned, jeg vet det
Må tro på oss selv, om også andre skal tro
Våre gode sider, de må vi evne å se
Må dyrke i oss selv, om resultatet skal gro

La oss droppe dette med at vi er gode nok
Vi tror jo ikke på det selv en gang
Forutsigbare utsagn fra en saueflokk …
Et slitt refreng, på en politisk korrekt sang

Snart slipper du hånden min

Ordene virker ikke lenger
De er brukt opp, du gikk lei
Det er ikke orden du ikke trenger
Det er det at de kommer fra meg

Kraften i masende ord forsvinner
Du blokkerer, vet hva jeg skal si
Alt er sagt, men jeg påminner og påminner
Du trenger meg, men vil og være fri

Jeg må slippe taket, så godt jeg kan
Det er ditt liv, min erfaring er ikke din
Snart er du, en selvstendig voksen mann
Snart slipper du hånden min …

Takk for en hyggelig kveld

Takk kjøre venner, for en nok en hyggelig kveld
Takk kjære venner for mat og drikke
Å få være deres venner, må kalles hell
Bare synd klokken valgte, å så alt for fort tikke

Ja slik er det som kjent, i godt lag
Minuttene og timene, de bare fløy
Denne lille hilsen, er en takk for i dag
Ser frem til neste gang, og mere gøy

En drøm

Jeg har en drøm jeg følger
Drømmen om å våge, før det er for sent
Kanskje må jeg leve, med risikoens følger
Men skal livet være lett, var det slik ment?

Jeg har en drøm jeg tror på
Kanskje fører den til et sted jeg ikke vil
En må våge, om en svaret skal få
Tørre å feile, kanskje aldri få det til …

Har en drøm, som ikke lenger er en drøm
Det er gjort, det er gjennomført, jeg måtte det
Gikk til helvete, le gjerne av meg og døm
Jeg kan leve med, at det ble som det ble

Følger drømmen din med i din kiste
Vil den råtne på rot, når du selv går bort
Forble det en drøm, du var for redd for å miste …
Skal du angre, så gjør det på noe du har gjort …

Rett til å klage …

Hvem var det som lovet deg lykken?
Hvem var det som hevdet at livet er lett?
Hvem ga deg den forbannede klagekrykken?
Hvem ga deg retten til alltid å bli sett?

Hva er så urettferdig, fortjener du mye mer?
Hva er det du sammenligner deg med?
Hva er det av verdens fattigdom du ikke ser?
Hva er det som gjør at nettopp du så fryktelig led …

Hvor vil du med klager og følelse av urett?
Hvor vil du rette din klage, og til hvem?
Hvor mye skal du få, før du takker og er mett?
Hvor ofte hjelper du, de som ikke engang har et hjem …

Når skal du slutte å klage din nød?
Når skal du vise din takknemlighet?
Når skal du takke for at du lever og ikke er død?
Når tar du innover deg, dette som du egentlig vet …

Nett-troll

Sterke meninger og uidentifiserbar
Latterliggjør, med uforskammet språk
Bak tastaturet, en litt stusslig kar
Som uten konsekvenser, ypper til bråk

Meninger, om alt og ingenting
«kildefakta», uten troverdighet
Sprer sine meninger, rundt om kring
En ureflektert fyr, som alltid best vet …

Sårer men bryr seg nok lite om det
Er nok selv såret, må på andre ta igjen
Trist at livet hans ble som det ble
For hvor bringer slik «kloakkgalle» han hen?