Valg

Du kan selv velge hvem du vil være
Velge hvem du vil bli
Velge hva du vil lære
Velge ord du vil si

Du kan tolke ordene, som du vil
Du, som tillegger dem vekt …
Velge hva du skal lytte til
Oppfatte ord, som ærlig eller frekt

Du kan velge offerrollen, eller ansvar
Velge om du vil grave deg ned
Velge selv, hvilke grep du tar
Velge dine kamper, tid og sted

Du kan bruke livet, på å fordele skyld
Finne årsaker, utenfor deg selv
Gi næring og vekst, til din verkebyll
Gi opp, eller overvinne motstandsfjell

Mange valg, bare en kan ta dem …
Nytter ikke gråte over utleverte kort
Tap må tåles, noen seiere tas hjem
Ditt liv — kast det ikke bort

God nok?

«Du er god nok» sier de alle sammen
De sier slikt – i coachingmljø
—Kvitt deg med negative tanker og skammen
—La slikt tankegods seile sin egen sjø

Jeg hører hva de sier, men vet ikke riktig
Ikke god nok, det ville vært et selvbedrag
Jeg har mye å gå på, for å si det forsiktig
Mye å ta tak i, hver eneste dag …

Men de har et poeng, litt raus bør en være
Med alle andre, og seg selv ikke minst
De fleste av oss har nok noe å lære
Opplagt mulighet for umiddelbar gevinst

Men gode nok — nei så langt derifra
Hva skulle vi da strukket oss etter
For hva er godt nok, og hva er bra
Hvilken standard er det vi setter?

Skal ikke snakke oss ned, jeg vet det
Må tro på oss selv, om også andre skal tro
Våre gode sider, de må vi evne å se
Må dyrke i oss selv, om resultatet skal gro

La oss droppe dette med at vi er gode nok
Vi tror jo ikke på det selv en gang
Forutsigbare utsagn fra en saueflokk …
Et slitt refreng, på en politisk korrekt sang

Snart slipper du hånden min

Ordene virker ikke lenger
De er brukt opp, du gikk lei
Det er ikke orden du ikke trenger
Det er det at de kommer fra meg

Kraften i masende ord forsvinner
Du blokkerer, vet hva jeg skal si
Alt er sagt, men jeg påminner og påminner
Du trenger meg, men vil og være fri

Jeg må slippe taket, så godt jeg kan
Det er ditt liv, min erfaring er ikke din
Snart er du, en selvstendig voksen mann
Snart slipper du hånden min …

Takk for en hyggelig kveld

Takk kjøre venner, for en nok en hyggelig kveld
Takk kjære venner for mat og drikke
Å få være deres venner, må kalles hell
Bare synd klokken valgte, å så alt for fort tikke

Ja slik er det som kjent, i godt lag
Minuttene og timene, de bare fløy
Denne lille hilsen, er en takk for i dag
Ser frem til neste gang, og mere gøy

En drøm

Jeg har en drøm jeg følger
Drømmen om å våge, før det er for sent
Kanskje må jeg leve, med risikoens følger
Men skal livet være lett, var det slik ment?

Jeg har en drøm jeg tror på
Kanskje fører den til et sted jeg ikke vil
En må våge, om en svaret skal få
Tørre å feile, kanskje aldri få det til …

Har en drøm, som ikke lenger er en drøm
Det er gjort, det er gjennomført, jeg måtte det
Gikk til helvete, le gjerne av meg og døm
Jeg kan leve med, at det ble som det ble

Følger drømmen din med i din kiste
Vil den råtne på rot, når du selv går bort
Forble det en drøm, du var for redd for å miste …
Skal du angre, så gjør det på noe du har gjort …

Rett til å klage …

Hvem var det som lovet deg lykken?
Hvem var det som hevdet at livet er lett?
Hvem ga deg den forbannede klagekrykken?
Hvem ga deg retten til alltid å bli sett?

Hva er så urettferdig, fortjener du mye mer?
Hva er det du sammenligner deg med?
Hva er det av verdens fattigdom du ikke ser?
Hva er det som gjør at nettopp du så fryktelig led …

Hvor vil du med klager og følelse av urett?
Hvor vil du rette din klage, og til hvem?
Hvor mye skal du få, før du takker og er mett?
Hvor ofte hjelper du, de som ikke engang har et hjem …

Når skal du slutte å klage din nød?
Når skal du vise din takknemlighet?
Når skal du takke for at du lever og ikke er død?
Når tar du innover deg, dette som du egentlig vet …

Nett-troll

Sterke meninger og uidentifiserbar
Latterliggjør, med uforskammet språk
Bak tastaturet, en litt stusslig kar
Som uten konsekvenser, ypper til bråk

Meninger, om alt og ingenting
«kildefakta», uten troverdighet
Sprer sine meninger, rundt om kring
En ureflektert fyr, som alltid best vet …

Sårer men bryr seg nok lite om det
Er nok selv såret, må på andre ta igjen
Trist at livet hans ble som det ble
For hvor bringer slik «kloakkgalle» han hen?

For sent

Bråsint, det ble storm i et vannglass
Det ble høns av en eneste fjær
Ord ble kritikk, og unødig krass
Vi to, som sto hverandre så nær

Jeg sa unnskyld, det var ikke nok
Du ville ikke la meg reparere
Mine feilvalgte ord angrep deg i flokk
Denne gangen orket du ikke mere

Jeg lover, vær så snill, skal skjerpe meg
Mine unnskyldningen nådde ikke frem
Kan vi møtes, snakke sammen — svaret var nei
Brått flyttet du ut av vårt felles hjem

Historie nå, du traff en ny
En som bedre håndterer ord
En som ikke fyller sine ord med bly
Skyter, og treffer, mentale blodspor …

Blir som det blir, eller?

Jeg savnet deg da du var i live
Jeg savnet deg da du gikk bort
Alle tankene jeg prøvde å skrive
Alle ordene, fargelagt i sort

Prøver å ikke dømme for hardt
Du, var et produkt av din tid
Oppvokst i annet terreng, annet kart
En mann var en mann, rustet til strid

Tiden forandret seg raskere enn deg
Ville endre omgivelsene, ikke deg selv
For sikkerhets skyld sa du heller nei …
Om det var et klokt valg? … vel vel …

Sorte ord gråner, blir med tiden kanskje hvite
Det hjelper å reflektere, få ting på avstand
Å klamre seg til fordømmelse hjelper lite
Bedre å skrive ord i sand på en strand

La tid være bølger, som skyller bort vonde ord
Ord, vaskes med bølgene, ut på havet et sted
Visker ut lammende minner og spor
Jeg som fordømte, og jeg som led …

Ser ut over havet, det smiler til meg
Solen og himmelen, speiler seg kan jeg se
Unikt og forunderlig, viser nok en gang vei
Tar kontroll, godtar ikke, at ting «ble som det ble»

Tenk om …

Jeg var frisk, hadde ingen plager
Men var jeg lykkelig? — dessverre nei
Da er det hva man mangler, en jager
Slik er det på vår materialistiske vei

Med sykdom kom refleksjon og innsikt
Kunne byttet alt mot det å fjerne smerte
Biler og hus, ikke mye verdi i slikt
Fet lommebok erstatter ikke et sviktende hjerte

Tenk om jeg visste bedre da jeg var frisk
Tenk om jeg innså hvor viktig det bare er å være
Tenk om jeg hadde vært mindre grisk
Tenk om du som nå er frisk av disse ord kan lære …