Desertørene

Jeg ga dem gode oppvekstvilkår
Jeg ga dem plassen de trengte
Jeg var deres base i mange år
Men det gikk ikke slik jeg tenkte

Først var det bare noen få som dro
Deretter ble det fler
Tok litt tid før jeg riktig forstod
At de ikke likte meg mer

I tusentall stakk de, hvert eneste år
Mens jeg sto skuffet igjen
I selvtilliten det skapte sår
Men jeg godtok det, smått om senn

Da de siste dro var jeg innstilt på det
Jeg gadd ikke si farvel
Dette fikser jeg fint, bare vent og se
Fra nå av – skal jeg klare meg selv

Jeg vet ikke hvor alle sammen dro
Et svar jeg nok aldri får
Jeg har klart meg utmerket, kan dere tro!!!
Desertører som kaller seg – HÅR

La humla suse

Endelig sommer, ferie og fri
Av solstråler lar jeg meg ruse
De treffer pannen, snart vil det svi
Godt å la humla suse

Sommerpils, en softis med strø
Barbeint med sand mellom tærne
Sommerlukten av solkrem og sjø
Sukker og melk på bærene

Dunk, dunklyden, fra en snekke
På sjøen er alle på hils
To gutter ser etter jenter å sjekke
Fått selvtillit av noen pils

Avisene er rene grønnsaksdisker
Agurknyhetene flommer
På radioen spilles sommersvisker
Herlig normalt, det er sommer