Absurd nostalgi

Absurd nostalgi

Jeg, Gud og Hvermann og en til
Vi delte en sixpack i parken
Gutter, sa jeg, la oss spille et spill
Så da spilte vi Kubb på marken

Hvermann og en til hadde spilt det før
Jeg og Gud, spilte for første gang
Og da gikk det slik det ofte gjør
Gud og jeg tapte så det sang

Gud og Hvermann, måtte tidlig hjem
Jeg og en til, kjøpte mere øl
Så på to damer, flørta med dem
Den ene het Gull den andre het Sølv

De ble med oss hjem, søte begge to
Men for opptatt av status og penger
Vi koste oss litt, før begge to dro
I to uoppredde og litt møkkete senger

Jeg og en til, ringte Gud og Hvermann
Fortalte hva de hadde gått glipp av
Gull og Sølv, sa vi, trengte en mann
Hvermann sa spydig, «de la lista lav«

Hvermann og Gud var misunnelige på oss
Også de ville sjekke noen damer
Vi gjorde som de sa, for Gud er jo boss
Vi møtte fire unge søte samer

Vi flørtet med dem, for den kunsten kan vi
De falt, for våre sjekkereplikker
Og jentene kan jeg love, hadde mye å gi
De likte våre … ja vær du sikker

De ble noen dager, før de skulle langt nord
Hjem til Finnmark, det var der de bodde
De joiket for oss, var visst med i et kor
Elle kanskje var det noe jeg mest trodde

Gud og Hvermann, jeg og en til
Vi var unge den gangen, bekymringsløse dager
Drakk øl, dro i parken og spilte spill
Det er slikt, som historier og gode minner lager

Takk for meg

Voksende hevn

Jeg har en nabo, en veldig sær
Slik en nabo du ikke vil ha
En nabo, med tomten full av trær
Om det påvirker min utsikt? – å ja

Var på hils med han, men det var før
Nå fnyser han bare han ser meg
Jeg fnyser tilbake, som seg hør og bør
I retten vi møttes, han og jeg

Min advokat mente han måtte beskjære
Aller helst kutte ned flere trær
At advokater koster, var noe jeg fikk lære
Over hundre tusen, endte regningen på der …

Trærne ble stående, jeg tapte så det sang
Dommeren, var en naturens mann
Hans domsavsigelse var ikke lang
Naboen triumferte, slik bare han kan …

Har solgt mitt hus, uten «sjøgløtt»
For «sjøgløttet» var ikke lenger der
Har fått nok av naboen, jeg gikk trøtt
Kjøpt huset foran han, og skal plante trær …

Ikea

Jeg lider, men har intet valg
Nå er vi her, ingen vei tilbake
Billigkroken, på søk etter salg?
Hva en kunne ha gjort, hva en må forsake

Endeløst følger jeg gulvets piler
I labyrinten, jeg går og går
I kø, som en saueflokk i enveisfiler
Folk overalt hvor en trår

Selvplageri, det er hva det er
Jeg vet hva jeg går til, og kommer igjen
Stakkars Ivar og Billy som bor her
De to hardest rammede, blant menn

Coronakroppen 2020

Coronakroppen 2020

Coronakroppen er en lubben sak
Godt polstret, etter uker med hjemmekontor
Kiloene legger seg både foran og bak
Vi møter sommeren, større enn i fjor …

Sommerkroppen er lagt på hylla
Snacks, sjokolade og gjærbakst gjør det bra
Covid 19, det er den som må ta skylda
Vi har jo bare gjort som myndighetene sa …

Coronakroppen trives i romslige plagg
Den liker å legge seg på en sofa
Magen blir større og tung som en bag
Men det er jo unntakstilstand, så det går bra …

Før eller senere må den kvitte seg med kilo
Den vet det, men det er heldigvis ikke nå
Syltynn blir den neppe, nei det er vanskelig å tro
Veien til sommerkroppen, blir definitiv laaang å gå

Hikke

Hva hjelper egentlig mot slitsom hikke
Mange råd, men de virker ikke
Det sies — drikk mange glass med vann
Så jeg svelger unna, i bøtter og spann
Kanskje løsningen er å hikkeren skremme
Overraskende, brått, heve sin stemme
Massere magen, eller stå på hue
Gå ti ganger, rundt en mauertue
Svelg 8 ganger, så forsvinner den
Jeg undres — hvor drar den i så fall hen
Hvor kom den fra og hva er det den vil
Vil den plage oss, ja så,får den det til
Forsvinn! roper jeg, forbanna hikke
Men neida, den blir der, umulig å rikke
Resignerer motvillig, og gir til slutt opp
Da brått er den borte, ute av min kropp …
Jeg puster ut lettet, takk og pris
Savner den Ikke, på noe som helst vis

To kompiser

To kompiser

Vi vokste opp sammen, du og jeg
Du alltid foran, jeg tett bak
Du, den modige, i motsetning til meg
Nysgjerrige på jenter, hadde samme smak

Du var den ivrige, ville utforske verden
Jeg manglet selvtillit, sa «ro deg ned»
Du fleipet, kalte meg — pysa og «nerden»
Sammen om alt, debuterte samme sted

Du var fornøyd og tilfreds med debuten
Jeg syntes nok det gikk alt for fort …
Skjedde på sofaen, inne i stuen
Hun var blyg, jeg og, vi sa ikke stort

Ble flere med åra, likte mange vi så …
Umettelige, tok de fleste vi fikk
Du fikk kallenavnet — «store stå»
To kompiser, jeg og min pikk …

Mitt liv med en terrorist

Hver dag terroriserer du meg
Vet hvor jeg er svak, og utnytter det
Om du ante hvordan jeg hater deg
Men jeg står i det, lar det skje

Bare synet av deg gjør meg kvalm og lei
Men tiden går og vi våkner fortsatt sammen
Du er ikke typen som tar nei for et nei
Du mener jeg er avhengig av den faste rammen

Vi ferierer ikke sammen, selv om du vil
Jeg trenger alenetid, der lar jeg meg ikke rokke
Har prøvd å elske deg, men får det ikke til
Jeg hater deg kjære forbannede vekkerklokke