Natti natti

(Der det står XX fyller du inn mamma,pappa, onkel, tante etc)

Natti natti, sove nå
Du er trett min lille venn
Snart vil natten sige på
Hvor tar drømmene deg hen

Kanskje svever du der oppe
På et magisk drømmeteppe
På en fjelltopp, kanskje stoppe
Spise maten i din skreppe

Over fjell og fjord flyr du
Stjernene som viser vei
Klokken tikker, fem, seks, sju
Snart skal XX vekke deg

Pusten tung, nå skal du hvile
Sove, sove trygt i natt
I din drøm, jeg ser deg smile
Sove godt min lille skatt

Slekt og slikt

Slekter skal følge slekters gang
Stafettpinnen mellom generasjoner
Som en vakker og uendelig sang
Hvor alle i familien er forskjellige toner

De gamle var unge, og de unge blir gamle
Alle lager vi stien, som andre skal gå
Støtter hverandre, for å unngå å ramle
En tid for å gi, en tid for å få

Familiebånd, som binder oss sammen
Som et kunstverk vi sammen har malt
Vi er motivet , familien er rammen
«Samhold» heter bildet, er jeg blitt fortalt

Slekter skal følge slekters gang
Noen humper på veien betyr ingenting
Nye vers skal legges til slektens sang
For slekten skal videre, ikke gå i ring

Vi er ledde i lenken, som gir slekten kraft
I medgang og motgang må vi samlet stå
For hva er en spade uten skaft
Kraften intakt, selv om generasjoner vil komme og gå

Snart slipper du hånden min

Ordene virker ikke lenger
De er brukt opp, du gikk lei
Det er ikke orden du ikke trenger
Det er det at de kommer fra meg

Kraften i masende ord forsvinner
Du blokkerer, vet hva jeg skal si
Alt er sagt, men jeg påminner og påminner
Du trenger meg, men vil og være fri

Jeg må slippe taket, så godt jeg kan
Det er ditt liv, min erfaring er ikke din
Snart er du, en selvstendig voksen mann
Snart slipper du hånden min …

Gruff

Så skjer det igjen, atter en gang
Singel, og ikke jeg som slo opp
Du som forelsket satt på mitt fang
Som aldri fikk nok av min kropp

Gruet deg, det var lett å se
Samlet mot, sa det, uventet, brått
Burde jeg forstått at det ville skje?
Gråt begge to, nå har du gått

Ferien vår, må jeg avbestille
Fortelle familie og venner — igjen
Fornedrelsen, du som ikke ville …
Mistet min kjæreste, men også en venn

Fortelles at lykken venter der fremme
Men vil den vare, føler meg brent
På ny må jeg «sjekke» vil helst være hjemme
Men nødvendig for å treffe noen, bli kjent

Må ned noen kilo, før blikk og vurdering
Være cool, morsom, spennende, intelligent
By på seg selv, si morsomme ting
Tilbake til start, en følelse som er kjent …

Gi ikke opp

Hun våget å lene seg fremover, men falt
Våget å tro han ville holde henne, ta i mot
Flammen i henne sluknet, det ble kaldt
Alt i hodet ble til kaos og rot

Våget å tro, var det hennes tur, endelig?
Men nei, ikke denne gangen heller
Så tom, som det er mulig å bli
Beveget seg ned i sin dypeste kjeller

«Våg – tro på kjærligheten», sa alle
Vel, så gjorde hun det, og ble nok en gang brent …
Hvem orker å reise seg når en vet en vil falle
Drømmen, igjen lagt på vent

Denne gangen, ville sårene ikke gro
Mørke tanker kom stadig på besøk
Ribbet for alt håp og fremtidstro
Noe tynnslitt, som denne gangen røk …

Skulle gå år i fortvilelse og stummende mørke
Mange ville hjelpe men hun ga dem ikke lov
Tårene var grått, tårekanalene hadde tørke
Isolerte seg, gikk i dvale, alt i henne bare sov

Men bak skyer sies det – er himmelen alltid blå
Etter uvær kommer dager med sol
Det er i motgang en må fortsette å gå
Svaret ligger ikke i et rep eller en pistol …

Som mange har erfart virker tiden som et viskelær
Sår gror, selv om arrene ikke forsvinner
Regnværsdager blir til bedre vær
Og alt kan brukes til noe, selv dårlige minner …

Det kom en prins, om ikke på en hvit hest
Ikke så pen som eventyrene forteller om
En stø, solid kar, lik folk flest
Kjente seg som henne, ofte skuffet og ensom

To barn ble født og det ble giftering
Erfaring ble til styrke i livets redskapssekk
Slike historier forteller oss en viktig ting
Gi ikke opp, når alt er svart som blekk

Finnes du?

Trodde jeg omsider var på trygg grunn
Håpet vinden hadde løyet, at båten ville bære
Da brått falt jeg ned, til en ny ukjent bunn
Burde visst bedre, at jeg aldri kan lære

Stolte på deg, vendte andre kinnet til
Blåøyd sier mange, og med rette
For meg var det kjærlighet, for deg et spill
Tenk å tro jeg alene, ditt begjær kunne mette

Jeg var en av mange, og det er mange av deg
Burde ha skjønt, men dessverre, jeg var blind
Du ble stadig fristet, sa aldri nei
Ute av syn, var jeg ute av ditt sinn

Skal jeg våge å reise meg, prøve igjen
Finnes der noen som vil elske lille meg
Og hvis du finnes, hvor finnes du hen
Du min kjære, du som ikke går lei

Jan-Petter og jeg

Vi sees i kveld, jeg elsker deg
Siste jeg hørte av stemmen din
Dårlig tid, du løp over en vei
Vi skulle gifte oss, du skulle bli min

Du så deg nok ikke for, denne dagen
En tabbe, din aller siste …
Bussen traff, du landet på magen
Et hav av blomster ble lagt ved din kiste

Vi sees i kveld sa du, du lovet meg det
Fra lykke til katastrofe, på et sekund
Gjennom tårer, kan jeg ingen framtid se
Men jeg kan ikke gi opp av en viktig grunn

Du ble født uten far, noen måneder etter
Det var lett å se hvem du lignet på
Vet du ønsket å kalle han Jan-Petter
Din siste vilje, skulle du selvfølgelig få …

Vi tenner et lys for deg, Jan-Petter og jeg
På din dødsdag gråter vi sammen vi to
Det siste du sa, «jeg elsker deg»
Jeg rakk ikke å svare før du for alltid dro …

En kveld i Domkirken

Vi er invitert til Barratt Due sin festkveld i Oslo Domkirke. Min fantastiske lille niese Rikke, skal opptre. En litt usikker førsteklassing skal på scenen, men likevel er hun et år tryggere enn for et år siden.
Takk og gratulerer til min venn Harald Hjort som er daglig leder i Barratt Due. Han og hans proffe team team gjør en slik førjulskveld til et minne for livet.

En kveld i Domkirken

Spenningen er til å ta og føle på
Glitrende barneøyne, hjerter som banker
Alt de har trent på, vil de huske det nå?
Stolthet og glede, men også frykt-tanker

Kirken, fylt med familie og venner
Så mye kjærlighet på ett sted
Barn som holder hverandres hender
En liten gutt må tisse, og blir båret ned

Musikkglede, talent, publikum synger med
Deilig er jorden, og slekter skal følge slekters gang
Minner som lagres i hjertet et sted
En kveld full av kjærlighet, instrumenter og sang

Kjærlighetens uransakelige vei

Alles kjærester er andres vrakgods
Omplasserte, er vi alle mann
Opplevelser, rev våre hjerter til blods
Håp og tro, som rant ut i sand

Evig kjærlighet, varer en stund …
Men så får den behov, for å flytte på seg
Ofte hvileløs og og uten grunn
Kalles «kjærlighetens uransakelige vei»

Vrakgods finner vrakgods, skaper ny lykke
Ny evig kjærlighet, to fingre får hver sin ring
Ringene følger hverandre, et stykke
Før hjerter igjen revner, og må sy nye sting

Ja uransakelig, beskriver det hele godt
Uransakelig, uregjerlig, uventet og litt trist
Bygger, men river også ned, hensynsløst, rått
Uransakelig, ja det er sikkert og visst …