Brenner en flamme

Brenner en flamme, håpets flamme
Brenner for at motet må overleve
For feigheten er slu, og vil ramme
Demper vår stemme, når vi bør heve …

Velg dine kamper heter det seg
Da velger vi urett, som rammer oss selv
Mot slik urettferdighet, våger vi si nei …
Men vi glemmer fort, at vi står i gjeld

I gjeld til kommende slekter
Står på skuldre til de som ikke lot seg kue
De som trosset overmakten, og sa «vi nekter»
Til alle de, som ikke lot seg true

Noen skal stå på våre skuldre
Være stolte, takke for arven de har fått
Beundre vårt mot, for at vi våget å buldre
Verdsette verdien, av tårene vi har grått

Mot slår ofte sprekker dessverre
Lett å ofre, for motstand har en pris …
Men tung er også feighetens kjerre
Tung på sitt eget vis

For i den ligger anklager mot oss selv
Det å vite at vi kunne gjort mer
vekker oss om nattestid, gjør oss uvel
Selvransakelse plager oss, med det den ser

Stå opp for prinsipper, for dine verdier
Du må ikke tåle så inderlig vel
Det er sikkert og sant, som Andrè Bjerke sier
Tål ikke den urett, som ikke rammer deg selv

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *