Blottet for ære

Han kvakk til, der var han igjen
Svartkledd med hette, han stivnet til
En av dødens utsendte menn
Menn med mål, som vet hva de vil

Sendt av sjefen, for å hente noen
Bare den som skal hentes, ser dem …
Nå gjaldt det å beholde roen
Vil ikke bli med dødens utsendte hjem ….

Å Forhandle med døden er slett ikke lett
Dårlige kort, man har på hånd
Kortene en sitter på må spilles rett
De har sine regler, det er bare sånn

Dødens sendebud, er en hard nøtt
Ikke lett å forhandle med
Den mest urokkelige han noensinne hadde møtt
Prinsipper hadde han, og prinsipper han red …

Forhandlinger kom i mål, smått om senn
En avtale med tøffe vilkår
Måtte erstatte seg selv med en nær venn
I bytte mot å leve, ti ny nye år …

Måtte selv bestemme, hvem vennen skulle være
Som å velge, mellom kolera og pest
En venn, en av de tre mest nære
En av de, han likte aller best

Ingen tid til å tenke, måtte velge nå
Anders sa han, og skammet seg
Greit det sa sendebudet, da blir det så
Da er det han jeg tar med meg

Han reddet sitt liv for en stakket stund
Men skammen var ikke til å bære
Han skjøt seg selv med pistolen i munn
Ankom dødsriket, blottet for ære …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *